{"id":3780,"date":"2023-10-17T20:23:51","date_gmt":"2023-10-17T18:23:51","guid":{"rendered":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/?page_id=3780"},"modified":"2026-02-03T12:15:09","modified_gmt":"2026-02-03T11:15:09","slug":"ofte-stilte-sporsmal","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/","title":{"rendered":"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l"},"content":{"rendered":"\n<div class=\"wp-block-group alignwide sss-content-header has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\" style=\"margin-top:0;margin-bottom:0\">\n<div class=\"wp-block-group is-layout-flow wp-block-group-is-layout-flow\" style=\"padding-top:4vw;padding-bottom:3vw\"><div class=\"yoast-breadcrumbs\"><span><span><a href=\"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/\">Hjem<\/a><\/span> \u2013 <span><a href=\"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/\">V\u00e5rt arbeid<\/a><\/span> \u2013 <span><a href=\"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/\">Juridisk arbeid<\/a><\/span> \u2013 <span class=\"breadcrumb_last\" aria-current=\"page\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/span><\/span><\/div>\n\n<h1 class=\"is-style-has-blob wp-block-post-title has-text-color has-primary-color\">Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/h1>\n\n\n<p style=\"padding-right:0;padding-left:0\">Vi har samlet noen av de sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re jurister oftest f\u00e5r, og h\u00e5per det kan v\u00e6re et nyttig oppslagsverk for deg som har sp\u00f8rsm\u00e5l av juridisk art. Du kan ogs\u00e5 kontakte oss p\u00e5&nbsp;<a class=\"absconditus\" data-absconditus-a=\"xfvqvehw\" data-absconditus-b=\"fgvarfbsvrffgvsgryfr.ab\" href=\"#\"><span data-absconditus-placeholder=\"edistt.inniiesslkfsiejrusfosoet@\"><\/span><\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Mistanke om vold eller seksuelle overgrep<\/h2>\n\n\n\n<p>Dersom du har mistanke om at et barn utsettes for vold eller seksuelle overgrep er det viktig at du som voksen tar ansvar og handler. Vi har alle en plikt til \u00e5 avverge at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep. Enkelte yrkesgrupper har ogs\u00e5 en lovp\u00e5lagt meldeplikt. Her skis-seres noen typetilfeller som kan gi veiledning dersom du er usikker p\u00e5 hva du skal gj\u00f8re og hvem du skal kontakte dersom du mistenker at et barn utsettes for vold eller seksuelle over-grep eller selv forteller. Tekstene baserer seg p\u00e5 retningslinjer utviklet av Bufdir.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary><br>1.1. Jeg mistenker at nabojenta utsettes for overgrep av foresatte. Hva kan jeg gj\u00f8re?<\/summary>\n<p>F\u00e5r du som privatperson mistanke om vold eller seksuelle overgrep mot barn b\u00f8r du kontakte politiet, barnevern eller barnehus for \u00e5 dr\u00f8fte hvordan du skal h\u00e5ndtere din mistanke. Potensielt mistenkt m\u00e5 ikke konfronteres med mistanke f\u00f8r anmeldelse. Overlat dette til politiet.<\/p>\n\n\n\n<p>Generell usikkerhet eller bekymring b\u00f8r meldes til det lokale barnevernet. Konkret mistanke eller informasjon om hendelser vedr\u00f8rende vold eller seksuelle overgrep skal if\u00f8lge avvergeplikten, jf.&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2005-05-20-28\/%C2%A7196\">straffeloven \u00a7 196<\/a>&nbsp;anmeldes til politiet, som er rette instans til \u00e5 unders\u00f8ke lovbrudd (<em>Statens Barnehus (2018<\/em>).<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.2. Jeg jobber med barn og unge og har mistanke om at et barn utsettes for vold hjemme. Hva gj\u00f8r jeg?<\/summary>\n<p>F\u00e5r du gjennom ditt arbeid mistanke om at barn kan v\u00e6re utsatt for vold eller seksuelle overgrep m\u00e5 du dr\u00f8fte saken med n\u00e6rmeste overordnede og kontakte lokalt hjelpeapparat. Du kan dr\u00f8fte din mistanke anonymt med politiet, barnevern eller barnehus og dr\u00f8fte hvordan du skal h\u00e5ndtere din mistanke.<\/p>\n\n\n\n<p>Barnehager, skoler, SFO, helsepersonell og andre instanser har meldeplikt, og skal ved mistanke om vold eller overgrep ikke avvente situasjonen, men omg\u00e5ende kontakte kommunens barneverntjeneste og\/eller politiet, som nevnt over.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.3. Jeg jobber i SFO og mistenker at et barn utsettes for seksuelle overgrep. Skal jeg kontakte foreldrene?<\/summary>\n<p>Hvis du har mistanke om at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep skal du ikke informere foreldrene, men kontakte politiet og barnevernet. Avklar alltid med barnevern og\/eller politi, om eller hvordan p\u00e5r\u00f8rende skal informeres. Dette m\u00e5 du gj\u00f8re s\u00e5 raskt som mulig.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.4. Jeg mistenker at en kollega p\u00e5 barneskolen utsetter barn for psykisk vold, hva gj\u00f8r jeg?<\/summary>\n<p>Hvis den som er mistenkt for \u00e5 utsette et barn for psykisk vold er ansatt for eksempel p\u00e5 skole, avlastning, barnebolig eller lignende, skal ansvarlig leder varsles. Ansvarlig leder varsler s\u00e5 foreldrene. Hvis det er mistanke om at volden er av straffbar art, skal dere kontakte politiet.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis du er bekymret for eller mistenker at en ansatt utsetter et barn for vold, dokumenter det som skjer.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis saken er av en slik art at den anmeldes til politiet, er det politiets oppgave \u00e5 konfrontere mistenkte. Leder m\u00e5 i samr\u00e5d med politiet vurdere omplassering eller suspensjon mens saken etterforskes.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.5. Hvordan skal jeg forholde meg til en kollega som jeg mistenker kan ha utsatt barn for overgrep?<\/summary>\n<p>Ikke konfronter den som er mistenkt. Det er alltid politiets eller barnevernets oppgave og ansvar. Leder skal s\u00f8rge for at den som f\u00f8lger opp mistenkte ikke er den samme som f\u00f8lger opp den utsatte, og at vedkommende kommer fra en annen instans. Leder informerer (etter avtale med barnevernet eller politiet) den mistenkte om at politiet og\/eller barnevernet er koblet inn i saken. Leder gj\u00f8r den mistenkte kjent med virksomhetens retningslinjer. Selv om det er forventet at mistenkte kjenner til disse retningslinjene, s\u00e5 skal du gjenta dem. Arbeidsgiver skal i samr\u00e5d med politiet vurdere om den mistenkte skal suspenderes fra stillingen sin. I noen tilfeller kan ogs\u00e5 arbeidsgiver vurdere omplassering eller avskjedigelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis den mistenkte \u00f8nsker \u00e5 fortelle sin versjon av hendelsen til deg, skal du henvise vedkommende til leder eller politiet. Hvis den mistenkte p\u00e5 tross av dette, likevel forteller om hendelsen, skal du gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at: du og virksomheten ikke har taushetsplikt om det som kommer frem i samtalen, at du f\u00f8rer referat av det han eller hun forteller. Referatet skal v\u00e6re objektivt og uten egne tolkninger. Politiet vil f\u00e5 et referat av samtalen. Hvis mistenkte samtykker, kan dere gj\u00f8re lydopptak fra samtalen i stedet for \u00e5 skrive referat. Gi den mistenkte tilbud om \u00e5 lese gjennom referatet\/h\u00f8re opptaket og skrive under p\u00e5 det. Gi referatet\/opptaket av samtalen til barnevernet eller politiet. Slett eventuelle lydopptak n\u00e5r barnevernet eller politiet har f\u00e5tt opptaket.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.6. S\u00f8nnen min forteller om overgrep fra barnehageansatt, hva gj\u00f8r jeg?<\/summary>\n<p>Dersom barnet \/ den utsatte forteller selv, er det viktig at de forteller fritt og at du stiller \u00e5pne og ikke ledende sp\u00f8rsm\u00e5l. Skriv ned uttalelser eller observasjoner s\u00e5 ordrett og beskrivende som mulig. Ta med i hvilken situasjon dette skjedde, samt tidspunkt. Notatene kan bli viktige i en eventuell anmeldelse, melding til barnevernet eller rettsak (<em>Statens Barnehus (2018)<\/em>.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.7. Hvordan skal jeg snakke med et barn som forteller om vold og\/eller seksuelle overgrep?<\/summary>\n<p>N\u00e5r et barn forteller om vold eller seksuelle overgrep skal du v\u00e6re lyttende til det barnet forteller. V\u00e6r sensitiv og empatisk. Ikke lov at du ikke skal si det til noen, dette er et l\u00f8fte du ikke kan holde dersom det kommer frem at barnet kan v\u00e6re utsatt. Du kan oppmuntre barnet til \u00e5 fortelle men ikke sett barnet under press. Still \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, eksempelvis \u00abfortell meg mer om det\u00bb. Gjenta gjerne barnets utsagn slik at barnet f\u00e5r anledning til \u00e5 bekrefte eller korrigere din oppfatning av det som er sagt. Ikke still konfronterende sp\u00f8rsm\u00e5l eller lukkede sp\u00f8rsm\u00e5l, eksempelvis \u00abGjorde han noe vondt med tissen din\u00bb. Gi barnet mulighet til \u00e5 stanse samtalen, man kan f\u00f8lge opp senere. Dersom du finner at dette er informasjon som du m\u00e5 dele med andre, forklar dette til barnet. Husk at samtalens form\u00e5l ikke skal v\u00e6re etterforskning. Politiet og barnehuset b\u00f8r kobles p\u00e5 s\u00e5 raskt som mulig for \u00e5 gjennomf\u00f8re avh\u00f8r av barnet. Det du og barnet har pratet om b\u00f8r skrives ned slik at du kan ta dette med videre til neste instans.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.8. Hvem har opplysningsplikt for barnevernet og n\u00e5r utl\u00f8ses denne?<\/summary>\n<p>Det er en lovp\u00e5lagt opplysningsplikt for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utf\u00f8rer arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-4\">bvl \u00a7 6-4<\/a>). Opplysningsplikten gjelder ogs\u00e5 for en rekke yrkesut\u00f8vere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Dette gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordm\u00f8dre og fysioterapeuter.<\/p>\n\n\n\n<p>Opplysningsplikten er et selvstendig og personlig ansvar. Det inneb\u00e6rer at om du for eksempel har varslet din leder i barnehage eller skole, og det ikke skjer noe \u2013 s\u00e5 har du ikke oppfylt din opplysningsplikt. For at opplysningsplikten skal v\u00e6re oppfylt m\u00e5 det meldes fra til barnevernet. Du har opplysningsplikt til barnevernstjenesten n\u00e5r du har grunn til \u00e5 tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for omsorgssvikt, eller n\u00e5r et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-4\">bvl \u00a7 6-4<\/a>). I tilfeller der en mistenker vold eller overgrep i hjemmet kan en kontakte barnevernet og avgi en bekymringsmelding. Mer informasjon om barnevernets rolle og saksbehandling, finner du i kapitel 7.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>1.9. Hva b\u00f8r en bekymringsmelding inneholde?<\/summary>\n<p>Dersom du som ansatt i en barnehage eller skole skal avgi en bekymringsmelding til barnevernet b\u00f8r den inneholde f\u00f8lgende:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Navn\/f\u00f8dselsdato p\u00e5 barnet<\/li>\n\n\n\n<li>N\u00e5v\u00e6rende adresse<\/li>\n\n\n\n<li>Navn p\u00e5 foreldre\/verge\/n\u00e6rmeste familie<\/li>\n\n\n\n<li>Navn p\u00e5 barnehagen\/skolen<\/li>\n\n\n\n<li>Navn p\u00e5 omsorgspersoner<\/li>\n\n\n\n<li>Navn p\u00e5 eventuelt mistenkt voldsut\u00f8ver<\/li>\n\n\n\n<li>Bor barnet sammen med mistenkt<\/li>\n\n\n\n<li>Detaljert beskrivelse av mistanken, hva barnet har sagt<\/li>\n\n\n\n<li>Annen grunn for mistanke, som merker p\u00e5 barnet, underlig oppf\u00f8rsel fra foreldre<\/li>\n<\/ul>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Nedsatt_funksjonsevne\/Vern_mot_overgrep\/Vold_og_overgrep_mot_barn_og_unge_med_funksjonsnedsettelser\/\">Vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser<\/a>&nbsp;(Bufdir)<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Nedsatt_funksjonsevne\/Vern_mot_overgrep\/Vold_og_overgrep_mot_barn_og_unge_med_funksjonsnedsettelser\/Verktoy_og_ressurser\/Slik_forholder_du_deg_til_den_mistenkte\/\">Slik forholder du deg til mistenkte<\/a>&nbsp;(Bufdir)<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1992-07-17-100\">Barnevernloven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">2. Saksgangen i en straffesak<\/h2>\n\n\n\n<p>N\u00e5r en sak om vold eller seksuelle overgrep mot barn er anmeldt kan dette munne ut i en straffesak. I straffesaken vil forn\u00e6rmede, p\u00e5r\u00f8rende og etterlatte ha en rekke rettigheter selv om de formelt sett ikke er part i saken. Lurer du p\u00e5 n\u00e5r du har krav p\u00e5 bistandsadvokat eller hva bistandsadvokaten gj\u00f8r for deg kan du finne svar her. Lurer du p\u00e5 hva som skjer p\u00e5 de ulike trinnene i straffesaken gis det ogs\u00e5 en kort innf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.1. Jeg har anmeldt. Hva skjer n\u00e5?<\/summary>\n<p>Etter at anmeldelse er rettet til den lokale politistasjonen, er det ansvarlig etterforsker som leder og koordinerer etterforskningen, der en av oppgavene kan v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re et avh\u00f8r av barnet. N\u00e5r politiet bestemmer \u00e5 gj\u00f8re et avh\u00f8r, kontakter de sitt lokale barnehus og dato fastsettes. Statens Barnehus er i dialog med politiet for \u00e5 planlegge og forberede mottakelse av den som skal avh\u00f8res, samt gjennomf\u00f8re tilrettelegge for avh\u00f8r.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.2. Hva skjer under avh\u00f8r av barnet p\u00e5 barnehuset?<\/summary>\n<p>N\u00e5r barnet ankommer Barnehuset skal det bli m\u00f8tt og ivaretatt av Barnehusets ansatte. De ansatte har barnefaglig kompetanse som skal bidra til at barnet f\u00f8ler seg trygg og velkommen. Barnet avh\u00f8res i et eget rom p\u00e5 Barnehuset som er innredet og tilrettelagt for barn. Som hovedregel er det kun avh\u00f8rer og barnet som er tilstede i avh\u00f8rsrommet. Avh\u00f8rslederen kan imidlertid beslutte at \u00aben tolk eller person som skal ivareta vitnet ogs\u00e5 kan v\u00e6re tilstede.<\/p>\n\n\n\n<p>Avh\u00f8rer gjennomf\u00f8rer s\u00e5 det tilrettelagte avh\u00f8ret etter anerkjente avh\u00f8rsmetoder som er tilpasset barn. Barnets bistandsadvokat og verge, representanter fra barnehuset, barnevernstjenesten, p\u00e5talemyndighet og politi kan f\u00f8lge avh\u00f8ret via videooverf\u00f8ring fra et siderom p\u00e5 n\u00e6rmere bestemte vilk\u00e5r (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7239d\">strpl \u00a7 239d<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p>Kilde: Forskrift om tilrettelagte avh\u00f8r av barn,&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/forskrift\/2015-09-24-1098\/%C2%A75\">\u00a7 5<\/a>&nbsp;og&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/forskrift\/2015-09-24-1098\/%C2%A79\">\u00a7 9<\/a>.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.3. F\u00e5r den mistenkte vite om at barnet skal til avh\u00f8r p\u00e5 barnehuset?<\/summary>\n<p>Den mistenkte f\u00e5r ikke automatisk status som siktet n\u00e5r det blir tatt tilrettelagte avh\u00f8r av barnet. Det betyr at mistenkte som hovedregel ikke varsles i forkant av det f\u00f8rste avh\u00f8ret (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7239b\">strpl \u00a7 239c<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd).<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.4. Hvor lang tid tar det f\u00f8r barnet kommer inn til avh\u00f8r?<\/summary>\n<p>Hovedregelen er at avh\u00f8ret skal gjennomf\u00f8res \u00absnarest mulig\u00bb. Denne standarden suppleres med tre ulike frister p\u00e5 en, to eller tre uker (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7239e\">strpl \u00a7 239e<\/a>). Ta kontakt med barnets bistandsadvokat dersom du har n\u00e6rmere sp\u00f8rsm\u00e5l om progresjonen i din sak.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.5. Hvorfor har politiet har henlagt saken?<\/summary>\n<p>Henleggelse av en straffesak inneb\u00e6rer at p\u00e5talemyndigheten beslutter \u00e5 ikke fremme straffesaken gjennom \u00e5 ta ut tiltale eller utferdige forelegg. \u00c5rsak til henleggelsen kan v\u00e6re at p\u00e5talemyndigheten ikke finner at det foreligger tilstrekkelige bevis for at det er beg\u00e5tt en straffbar handling, at forholdet ikke anses som straffbart, at gjerningsmannen er ukjent, at det ikke anses som ressursmessig rimelig \u00e5 fortsette etterforskningen eller at forn\u00e6rmede ikke har begj\u00e6rt p\u00e5tale (gjelder kun der personer er over 18 \u00e5r). P\u00e5talemyndigheten kan ogs\u00e5 henlegge p\u00e5 grunn av manglende kapasitet, jf. p\u00e5taleinstruksen \u00a7 7-1 og 17-1. Dette er imidlertid sjeldent tilfelle for saker som gjelder vold og overgrep mot barn.<\/p>\n\n\n\n<p>Saken vil ved henleggelse normalt v\u00e6re avsluttet med mindre den er henlagt etter bevisets stilling, jf. straffeprosessloven \u00a7 74.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.6. Saken til min datter er henlagt, kan den gjenopptas?<\/summary>\n<p>Ved henleggelse av saken stanses den videre etterforskningen, men den kan gjenopptas, dersom den er henlagt p\u00e5 grunn av bevisets stilling. Dersom det kommer ny informasjon i saken, din datter har for eksempel f\u00e5tt bl\u00e5merker etter samv\u00e6r hos far, b\u00f8r du umiddelbart gi beskjed til politiet og f\u00e5 din datter unders\u00f8kt p\u00e5 barnehuset eller p\u00e5 n\u00e6rmeste sykehus.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.7. Kan man klage p\u00e5 at saken er henlagt?<\/summary>\n<p>Henleggelser kan p\u00e5klages til n\u00e6rmeste overordnede p\u00e5talemyndighet (statsadvokaten eller riksadvokaten) (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A759a\">strpl \u00a7 59a<\/a>). Du kan klage over at etterforskning ikke ble igangsatt og du kan ogs\u00e5 klage over begrunnelsen for at saken henlegges. Klagen m\u00e5 sendes innen tre uker fra du fikk underretning om henleggelsen til den instansen som traff avgj\u00f8relsen (politiet eller statsadvokaten). Ta kontakt med politiet der du bor for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om hvor klagen skal leveres. Oversikt over de ulike politidistriktene finner du&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.politiet.no\/om\/organisasjonen\/\">her<\/a>. Det er kun den som er forn\u00e6rmet, eller den som p\u00e5 annet grunnlag har rettslig klageinteresse som har klagerett. For forn\u00e6rmede som er under 18 \u00e5r vil klageretten ut\u00f8ves av barnets verge (den\/de med foreldreansvar) (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2010-03-26-9\/%C2%A716\">vgml \u00a7 16<\/a>) eller setteverge dersom vergene ikke blir enige (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A793g\">strpl 93g<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p>Arbeid med \u00e5 p\u00e5klage henleggelsen til overordnet p\u00e5talemyndighet omfattes av bistandsadvokatordningen.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.8. I hvilke saker har forn\u00e6rmede krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppnevnt bistandsadvokat?<\/summary>\n<p>Det er en lovp\u00e5lagt opplysningsplikt for alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester, samt for organisasjoner og private som utf\u00f8rer arbeid eller tjeneste for stat, fylkeskommune eller kommune (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-4\">bvl \u00a7 6-4<\/a>). Opplysningsplikten gjelder ogs\u00e5 for en rekke yrkesut\u00f8vere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private. Dette gjelder blant annet for leger, sykepleiere, psykologer, tannleger, jordm\u00f8dre og fysioterapeuter.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.9. Kan jeg velge bistandsadvokaten min selv?<\/summary>\n<p>Utgangspunktet er at retten oppnevner bistandsadvokat for deg. Men dersom du \u00f8nsker en bestemt bistandsadvokat skal denne oppnevnes s\u00e5 lenge det ikke medf\u00f8rer at hovedforhandlingen blir forsinket (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107b\">strpl \u00a7 107b<\/a>&nbsp;annet ledd).<\/p>\n\n\n\n<p>Lurer du p\u00e5 hvor du kan finne en dyktig bistandsadvokat kan du kontakte oss s\u00e5 kan vi gi deg noen anbefalinger.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.10. Hva gj\u00f8r bistandsadvokaten for meg?<\/summary>\n<p>Bistandsadvokatens prim\u00e6re oppgave er \u00e5 ivareta forn\u00e6rmede og etterlattes rettslige interesser under etterforskningen og under hovedforhandlingen av straffesaken (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107c\">strpl \u00a7 107c<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>P\u00e5 etterforskningsstadiet<\/strong>&nbsp;har bistandsadvokaten selvstendig rett til dokumentinnsyn (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7242\">strpl \u00a7 242<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Bistandsadvokaten har ogs\u00e5 rett til \u00e5 bli varslet og v\u00e6re tilstede under alle rettsm\u00f8ter under etterforskningen, eks. fengslingsm\u00f8ter. Bistandsadvokaten videre rett til \u00e5 delta p\u00e5 alle utenrettslige etterforskingsskritt, for eksempel rekonstruksjon og \u00e5stedsbefaring som klienten skal delta p\u00e5 (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107c\">strpl \u00a7 107c<\/a>&nbsp;annet ledd). Bistandsadvokaten skal s\u00f8rge for at saken er godt og fullstendig opplyst og kan be om ytterligere etterforskningsskritt (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107c\">strpl \u00a7 107c<\/a>&nbsp;annet ledd).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>P\u00e5 p\u00e5talestadiet<\/strong>&nbsp;skal bistandsadvokaten forklare forn\u00e6rmede eller etterlatte virkningen av p\u00e5talevedtaket og informere om muligheten for \u00e5 p\u00e5klage dette (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A759a\">strpl \u00a7 59a<\/a>). Samt hjelpe forn\u00e6rmede med \u00e5 utforme en eventuell klage (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A759a\">strpl \u00a7 59a<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). N\u00e5r p\u00e5tale er tatt ut kan bistandsadvokaten fremsette krav om supplerende bevisf\u00f8rsel (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7264a\">strpl \u00a7 264a<\/a>&nbsp;annet ledd). Bistandsadvokaten skal ogs\u00e5 hjelpe til med \u00e5 fremme de erstatningskrav den forn\u00e6rmede m\u00e5tte ha (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107e\">strpl \u00a7 107e<\/a>&nbsp;og&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7428\">\u00a7 428<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd annet punktum).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Under hovedforhandling<\/strong>&nbsp;og forberedelsen til dette skal bistandsadvokaten s\u00f8rge for at forn\u00e6rmede og etterlatte blir ivaretatt og at saken er s\u00e5 godt opplyst som mulig. B\u00e5de under hovedforhandling og under bevisopptak er bistandsadvokaten gitt rett til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l til vitner, sakkyndige og tiltalte (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7271\">strpl \u00a7 271<\/a>&nbsp;annet ledd og&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7291a\">\u00a7 291a<\/a>). Dersom forn\u00e6rmede eller etterlatte har krav p\u00e5 erstatning skal bistandsadvokaten gj\u00f8re slike krav gjeldende og kravet skal forf\u00f8lges med forn\u00e6rmede som part (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7428\">strpl \u00a7 428<\/a>). Bistandsadvokaten f\u00e5r her rolle som prosessfullmektige for kravet.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Etter hovedforhandling\/domsavsigelse<\/strong>&nbsp;i f\u00f8rste instans vil det ogs\u00e5 kunne foreligge en rett p\u00e5 bistandsadvokat. Dette gjelder uavhengig av om saken ankes eller ikke. Bistandsadvokaten b\u00f8r underrette forn\u00e6rmede, p\u00e5r\u00f8rende og etterlatte om domsslutningen og ta seg tid til \u00e5 gjennomg\u00e5 og forklare den. Bistandsadvokaten kan ogs\u00e5 hjelpe forn\u00e6rmede og etterlatte med \u00e5 s\u00f8ke om voldsoffererstatning.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.11. N\u00e5r skal bistandsadvokaten oppnevnes?<\/summary>\n<p>Politiet skal informere om muligheten for \u00e5 f\u00e5 oppnevnt bistandsadvokat ved f\u00f8rste kontakt med forn\u00e6rmede og etterlatte (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107b\">strpl \u00a7 107b<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Den forn\u00e6rmede og de etterlatte skal gj\u00f8res kjent med at de kan vente med \u00e5 gi n\u00e6rmere forklaring til politiet f\u00f8r bistandsadvokaten er tilstede (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/forskrift\/1985-06-28-1679\/%C2%A78-8\">p\u00e5taleinstruksen \u00a7 8-8<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd).<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.12. Hva betyr det at saken er foreldet?<\/summary>\n<p>Foreldelse inneb\u00e6rer at et krav faller bort som f\u00f8lge av at det ikke er gjort gjeldende for domstolene innen en viss tidsfrist. Reglene om foreldelse av straffeansvar er hjemlet i straffeloven av 20. mai 2005 nr. 28 kapittel 15. N\u00e5r foreldelse er inntr\u00e5dt etter reglene her, vil ikke den straffbare handlingen lenger kunne straffeforf\u00f8lges.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.13. Hva er foreldelsesfristen for seksuelle overgrep mot barn?<\/summary>\n<p>Fullbyrdet voldtekt av barn under 14 \u00e5r (straffeloven \u00a7299) og seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 \u00e5r (straffeloven \u00a7 302) er straffbare forhold som ikke foreldes. Forutsetningen er at forholdet ikke var foreldet f\u00f8r lovens ikrafttredelse, 19.06.2015.<\/p>\n\n\n\n<p>For seksuell handling med barn under 16 \u00e5r er foreldelsesfristen 5 \u00e5r. Foreldelsesfristen begynner \u00e5 l\u00f8pe fra den dag det straffbare forholdet opph\u00f8rte. For seksuelt krenkende atferd ovenfor barn under 16 \u00e5r er foreldelsesfristen 2 \u00e5r. Foreldelsesfristen begynner \u00e5 l\u00f8pe fra den dag det straffbare forholdet opph\u00f8rte. I noen tilfeller vil foreldelsesfristen v\u00e6re lengre dersom den krenkende atferden kan rammes av en strengere straffebestemmelse.<\/p>\n\n\n\n<p>Dersom du er usikker p\u00e5 hvorvidt din sak er foreldet b\u00f8r du ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg med \u00e5 beregne fristen. I saker om seksuelle overgrep mot barn har den forn\u00e6rmede krav p\u00e5 fri rettshjelp. Vi kan hjelpe deg med \u00e5 komme i kontakt med en dyktig advokat.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>2.14. Jeg er misforn\u00f8yd med dommen \u2013 kan jeg anke?<\/summary>\n<p>Tingrettens avgj\u00f8relser kan ankes til lagmannsretten. Lagmannsrettens avgj\u00f8relser kan ankes til H\u00f8yesterett. Det er kun straffesakens formelle parter som kan anke, herunder den som er domfelt og p\u00e5talemyndigheten(aktor) (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7306\">strpl \u00a7 306<\/a>). Ankefristen er p\u00e5 to uker. Den som er forn\u00e6rmet, p\u00e5r\u00f8rende eller krenket ved en straffbar handling har imidlertid ikke rett til \u00e5 anke straffesaken om han eller hun er misforn\u00f8yd med tingrettens eller lagmannsrettens dom.<\/p>\n\n\n\n<p>Selv om forn\u00e6rmede ikke har ankerett i sp\u00f8rsm\u00e5let om straff kan det imidlertid ankes s\u00e6rskilt over avgj\u00f8relsen av erstatningskravet (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7435\">strpl \u00a7 435<\/a>). Ogs\u00e5 her har forn\u00e6rmede krav p\u00e5 bistandsadvokat (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7107e\">strpl \u00a7 107e<\/a>).<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2015-09-24-1098\">Forskrift om tilrettelagte avh\u00f8r av barn<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.politiet.no\/rad\/rettigheter\/dine-rettigheter-som-fornarmetparorende\/\">Rettigheter for forn\u00e6rmede og p\u00e5r\u00f8rende<\/a>&nbsp;(Politiet)<a href=\"https:\/\/docplayer.me\/35753532-Rundskriv-fra-riksadvokaten-ra-rundskriv-nr-4-2004-oslo-31-mars-2004.html\"><\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/docplayer.me\/35753532-Rundskriv-fra-riksadvokaten-ra-rundskriv-nr-4-2004-oslo-31-mars-2004.html\">Rundskriv om rettigheter for p\u00e5talekompetanse<\/a>&nbsp;(Riksadvokaten)<\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2010-03-26-9\">Vergem\u00e5lsloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\">Straffeprosessloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2005-05-20-28\">Straffeloven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">3. Straffegjennomf\u00f8ring<\/h2>\n\n\n\n<p>N\u00e5r gjerningspersonen har blitt d\u00f8mt i retten skal han\/hun gjennomf\u00f8re straffen sin. Dette kalles straffegjennomf\u00f8ring. Dersom gjerningspersonen er d\u00f8mt til tvunget psykisk helsevern eller er mindre\u00e5rig gjelder det egne regler. Som forn\u00e6rmet, p\u00e5r\u00f8rende eller etterlatt har man i en viss utstrekning krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 informasjon og varsel om n\u00e5r gjerningspersonen skal ha permisjon eller frigang og n\u00e5r vedkommende skal l\u00f8slates.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>3.1. Har vi krav p\u00e5 varsel n\u00e5r gjerningspersonen skal ha permisjon fra fengsel?<\/summary>\n<p>Forn\u00e6rmede i straffesaken eller dennes etterlatte vil, dersom det er av betydning for dem, ha krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kjennskap til tidspunktet for permisjon eller straffavbrudd (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2001-05-18-21\/%C2%A736\">strgjfl \u00a7 36<\/a>&nbsp;tredje ledd). Kriminalomsorgen skal varsle forn\u00e6rmede eller etterlatte p\u00e5 forh\u00e5nd. Varselet skal ogs\u00e5 omfatte informasjon om hvilke vilk\u00e5r som er satt for permisjonen eller straffavbruddet, herunder hvorvidt innsatte m\u00e5 overholde bestemmelser om oppholdssted og hvorvidt innsatte m\u00e5 unnlate \u00e5 ha samkvem med bestemte personer. Forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 informasjon om dette er at vilk\u00e5rene direkte gjelder forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte.<\/p>\n\n\n\n<p>Varsel skal gis n\u00e5r det antas \u00e5 v\u00e6re av betydning for forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte. Det er med andre ord kriminalomsorgen som foretar en konkret skj\u00f8nnsmessig vurdering i det enkel-te tilfelle. Varselet gis av lokalt niv\u00e5 i Kriminalomsorgen. Det skal som hovedregel gis skriftlig, men kan ogs\u00e5 bli gitt over telefon.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>3.2. Har vi krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 vite n\u00e5r gjerningspersonen skal l\u00f8slates eller ved pr\u00f8vel\u00f8slatelse?<\/summary>\n<p>Dersom det er av betydning for forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte \u00e5 f\u00e5 kjennskap til tidspunktet for l\u00f8slatelse, skal kriminalomsorgen varsle forn\u00e6rmede eller etterlatte p\u00e5 forh\u00e5nd. Varsel kan ogs\u00e5 gis dersom den l\u00f8slatte endrer bosted i l\u00f8pet av pr\u00f8vetiden, og det er av betydning for forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte \u00e5 f\u00e5 kjennskap til endringen. Varselet skal ogs\u00e5 omfatte informasjon om det er satt vilk\u00e5r om \u00e5 overholde bestemmelsen om oppholdssted, arbeid eller oppl\u00e6ring eller unnlate samkvem med bestemte personer, dersom disse vilk\u00e5rene direkte gjelder forn\u00e6rmede i straffesaken eller dennes etterlatte.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>3.3. Har vi krav p\u00e5 varsel n\u00e5r gjerningspersonen er d\u00f8mt til tvunget psykisk helsevern?<\/summary>\n<p>N\u00e5r gjerningspersonen er d\u00f8mt til tvunget psykisk helsevern, kan forn\u00e6rmede og p\u00e5r\u00f8rende har rett til varsel i en rekke tilfeller (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-6c\">phvl \u00a7 5-6c<\/a>). Plikten til \u00e5 varsle er p\u00e5lagt den faglige ansvarlige ved den institusjon som gjerningspersonen oppholder seg. Som forn\u00e6rmet eller etterlatt har du krav p\u00e5 informasjon om:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Hvilken institusjon som har behandlingsansvaret for domfelte (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-2\">phvl \u00a7 5-2<\/a>).<\/li>\n\n\n\n<li>Vedtak om overf\u00f8ring fattet av kontrollkommisjonen (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-4\">phvl \u00a7 5-4<\/a>).<\/li>\n\n\n\n<li>Informasjon om overf\u00f8ring mellom ulike sikkerhetsniv\u00e5er innen samme institusjon (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-6c\">phvl \u00a7 5-6c<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd annet punktum).<\/li>\n\n\n\n<li>Tidspunkt for enkeltpermisjoner (hvis det er av s\u00e6rlig betydning for forn\u00e6rmede og etterlatte) (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-6c\">phvl \u00a7 5-6c<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd tredje punktum).<\/li>\n\n\n\n<li>Informasjon om domfelte unndrar seg gjennomf\u00f8ringen (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-6c\">phvl \u00a7 5-6c<\/a>&nbsp;annet ledd).<\/li>\n\n\n\n<li>Tidspunktet for opph\u00f8r av dom p\u00e5 tvunget psykisk helsevern (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1999-07-02-62\/%C2%A75-6c\">phvl \u00a7 5-6c<\/a>&nbsp;tredje ledd).<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>En beslutning om \u00e5 varsle forn\u00e6rmede eller dennes etterlatte anses som et enkeltvedtak. N\u00e5r forn\u00e6rmede eller etterlatte har \u00f8nsket \u00e5 bli varslet, vil ogs\u00e5 beslutning om \u00e5 nekte varsling v\u00e6re enkeltvedtak. Forn\u00e6rmede eller etterlatte kan p\u00e5klage en beslutning om \u00e5 ikke varsle til fylkesmannen. Som etterlatte regnes den avd\u00f8des ektefelle\/samboer, barn og foreldre. Rettighetene tilkommer f\u00f8rst ektefelle\/samboer, dernest barn og til sist foreldre. N\u00e5r avd\u00f8de er under 18 \u00e5r skal rettighetene likevel alltid f\u00f8rst tilkomme den som har foreldreansvar (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A793a\">strpl \u00a7 93a<\/a>).<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>3.4. Har vi krav p\u00e5 varsel og informasjon om hvor en mindre\u00e5rig gjerningsperson oppholder seg og n\u00e5r vedkommende g\u00e5r fri?<\/summary>\n<p>Dersom gjerningspersonen er mindre\u00e5rig (under den kriminelle lavalder) vil vedkommende bli ivaretatt av barnevernet. Selv om den mindre\u00e5rige har beg\u00e5tt alvorlige lovbrudd gjelder det ikke tilsvarende varslingsregler som det gj\u00f8r ved ordin\u00e6r straffegjennomf\u00f8ring og ved tvunget psykisk helsevern. For \u00e5 f\u00e5 varsel om n\u00e5r den mindre\u00e5rige for eksempel er hjemme p\u00e5 bes\u00f8k hos foreldrene sine og lignende m\u00e5 man ha samtykke fra barnets verge.<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2001-05-18-21\">Straffegjennomf\u00f8ringsloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1999-07-02-62\">Psykisk helsevernloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\">Straffeprosessloven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">4. Voldsoffererstatning<\/h2>\n\n\n\n<p>Har du blitt skadet etter en straffbar handling \u2013 overfalt, sl\u00e5tt ned, utsatt for seksuelle overgrep eller p\u00e5 annen m\u00e5te lidd skade \u2013 kan du ha rett til voldsoffererstatning. Barn som har opplevd vold mot sine n\u00e6rmeste kan ha rett til erstatning. Dersom voldsofferet d\u00f8r, kan de etterlatte ha rett til erstatning. Det er Kontoret for voldsoffererstatning som behandler s\u00f8knader om voldsoffererstatning. Her finner du svar p\u00e5 ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l og lenker til nyttige nettsider og brosjyrer om voldsoffererstatning.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>4.1. Hvem kan s\u00f8ke om voldsoffererstatning?<\/summary>\n<p>Dersom du er blitt overfalt, sl\u00e5tt ned, voldtatt eller p\u00e5 annen m\u00e5te utsatt for en straffbar handling som krenker livet, helsen eller friheten, kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten. Det m\u00e5 v\u00e6re klar sannsynlighetsovervekt for at det straffbare forholdet har funnet sted og forholdet m\u00e5 som hovedregel v\u00e6re anmeldt.<\/p>\n\n\n\n<p>Utfyllende informasjon om vilk\u00e5rene for \u00e5 tilkjennes voldsoffererstatning, hvilke poster som dekkes samt \u00f8vre og nedre grense for voldsoffererstatning finner du her:&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.voldsoffererstatning.no\/getfile.php\/2667189.2230.dwtxefyter\/20+sider+KFV_brosjyre+20140512.pdf\">Statlig erstatning til personer utsatt for vold og overgrep<\/a>.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>4.2. M\u00e5 jeg ha advokat for \u00e5 s\u00f8ke voldsoffererstatning?<\/summary>\n<p>Det er ikke n\u00f8dvendig med advokatbistand for \u00e5 s\u00f8ke voldsoffererstatning, men enkelte \u00f8ns-ker hjelp i s\u00f8knadsprosessen. Du kan f\u00e5 gratis bistand hos&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.politiet.no\/kontakt-oss\/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte\/\">St\u00f8ttesenter for kriminalitetsutsatte<\/a>&nbsp;som finnes hvert politidistrikt. Rimelige og n\u00f8dvendige utgifter til juridisk bistand kan ogs\u00e5 dekkes. Forutsetningen er at inngangsvilk\u00e5rene for \u00e5 tilkjenne voldsoffererstatning er oppfylt.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>4.3. Kan jeg s\u00f8ke om voldsoffererstatning selv om politiet har henlagt saken?<\/summary>\n<p>Skadelidte kan s\u00f8ke om voldsoffererstatning selv om straffesaken er henlagt av politiet. Kontoret for voldsoffererstatning foretar en selvstendig vurdering av bevisene i saken. Det stilles lavere krav til bevis i erstatningssaken enn hva det kreves i straffesaken. En kan derfor bli tilkjent voldsoffererstatning i saker som er henlagt.<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.politiet.no\/kontakt-oss\/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte\/\">Kontoret for voldsoffererstatning<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.politiet.no\/kontakt-oss\/stottesenter-for-kriminalitetsutsatte\/\">St\u00f8ttesenter for kriminalitetsutsatte<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">5. Fri rettshjelp<\/h2>\n\n\n\n<p>Fri rettshjelp er en sosial st\u00f8tteordning med form\u00e5l \u00e5 sikre n\u00f8dvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har \u00f8konomiske forutsetninger for \u00e5 kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>5.1. Hva er fri rettshjelp?<\/summary>\n<p>Fri rettshjelp gis som fritt rettsr\u00e5d, fri sakf\u00f8rsel eller som fritak for rettsgebyr etter rettshjelploven. Bistandsadvokat dekkes av det offentlige og supplerer rettshjelpsordningen etter rettshjelploven.<\/p>\n\n\n\n<p>Fritt rettsr\u00e5d er fri rettshjelp utenfor rettergang, herunder forliksr\u00e5dsbehandling. Fritt rettsr\u00e5d omfatter advokatr\u00e5d, informasjon om rettsregler og mer omfattende saksbehandling, for eksempel utarbeidelse av s\u00f8knad, klage og korrespondanse med motpart (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1980-06-13-35\/%C2%A711\">rhjl \u00a7 11<\/a>). Fri sakf\u00f8rsel er fri rettshjelp (advokatbistand) i saker som g\u00e5r for domstolene samt visse forvaltningsorgan. Fri sakf\u00f8rsel omfatter hel eller delvis dekning av sal\u00e6r til advokat, fritak for behandlingsgebyr og sideutgifter (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1980-06-13-35\/%C2%A716\">rhjl \u00a7 16<\/a>). Fritak for rettsgebyr inneb\u00e6rer at man slipper \u00e5 betale for \u00e5 f\u00e5 behandlet saken i rettsapparatet.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>5.2. Hvem har krav p\u00e5 fri rettshjelp?<\/summary>\n<p>Hvorvidt du har krav p\u00e5 fri rettshjelp beror p\u00e5 hva slags type sak du har og i noen tilfeller beror det ogs\u00e5 p\u00e5 hvor stor inntekt eller formue du har. Man skiller mellom saker med og uten behovspr\u00f8ving.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>I saker uten behovspr\u00f8ving<\/strong>&nbsp;gjelder det ingen inntekts eller formuesbegrensninger. Man har blant annet krav p\u00e5 fri rettshjelp i utlendingssaker, barnevernssaker, i voldsofres erstatningssak mot gjerningspersonen, og i saker som nevnt i straffeprosessloven \u00a7 107 a f\u00f8rste ledd bokstav a eller b har forn\u00e6rmede rett til konsultasjon med advokat f\u00f8r forholdet anmeldes (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1980-06-13-35\/%C2%A711\">rhjl \u00a7 11<\/a>&nbsp;og&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1980-06-13-35\/%C2%A717\">\u00a7 17<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>I saker med behovspr\u00f8ving<\/strong>&nbsp;gjelder det s\u00e6rskilte inntekts av en egenandel. Dette gjelder for saker om foreldreansvar, daglig omsorg, samt internasjonal barnebortf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n<p>Nedenfor ser du en oversikt over inntekts- og formuesgrensene for fri rettshjelp:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Enslig med over 246 000,- i brutto inntekt:&nbsp;<em>Som hovedregel ikke<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>Gift\/samboer med over 369 000,- i brutto inntekt:&nbsp;<em>Som hovedregel ikke<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>Husstand med under 100 000,- i brutto inntekt:&nbsp;<em>Alltid fri rettshjelp<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>Ligningsformue over 100 000,- netto:&nbsp;<em>Som hovedregel ikke<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1980-06-13-35\">Rettshjelploven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">6. Foreldretvist \u2013 saker etter barneloven<\/h2>\n\n\n\n<p>Barneloven gir regler om forholdet mellom barn og foreldre. Den regulerer foreldreskap, foreldreansvar, samv\u00e6r og underholdsplikt. Loven regulerer ogs\u00e5 foreldremekling og saksbehandling av foreldretvister i domstolene. Her finner du svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l som foreldre i konflikt ofte lurer p\u00e5 og hvilke l\u00f8sninger barneloven gir der en forelder mistenker at den andre har utsatt barnet for vold eller seksuelle overgrep.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>6.1. Hvordan er saksgangen i en foreldretvist?<\/summary>\n<p>Dersom foreldre ikke blir enige om hvor barnet skal bo fast, om omfanget av samv\u00e6r eller om hvem som skal ha foreldreansvaret, kan hver av foreldrene reise sak for domstolene (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A756\">bl \u00a7 56<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd).<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8r saken bringes inn for retten, er foreldrene p\u00e5lagt \u00e5 gjennomg\u00e5 mekling (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A751\">bl \u00a7 51<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Meklingen foreg\u00e5r p\u00e5 et familievernkontor eller hos en ekstern mekler. Foreldrene skal m\u00f8te personlig og samtidig, men de kan m\u00f8tes hver for seg dersom det anses hensiktsmessig (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A756\">bl \u00a7 53<\/a>). N\u00e5r partene har m\u00f8tt til \u00e9n times mekling skal det utstedes meklingsattest (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A754\">bl \u00a7 54<\/a>). Blir foreldrene ikke enige etter den f\u00f8rste timen skal de oppfordres til \u00e5 mekle i inntil tre timer, og de kan f\u00e5 tilbud om ytterligere tre timer. Den som m\u00f8ter har krav p\u00e5 meklingsattest. Med andre ord kan ikke en forelder sabotere sakens fremgang ved \u00e5 nekte \u00e5 m\u00f8te opp.<\/p>\n\n\n\n<p>Mer informasjon om mekling finner du&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Familie\/mekling\/Mekling\/\">her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>Mer informasjon om saksgangen for domstolene finner du&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.domstol.no\/globalassets\/upload\/obyr\/internett\/brosjyrer\/brosjyre-familiesaker-2011-web.pdf\">her<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p>Ditt lokale familiekontor finner du&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Familie\/Kontorer_oversikt\/\">her<\/a>.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>6.2. Kan jeg holde barnet mitt tilbake fra samv\u00e6r dersom jeg mistenker at det utsettes for vold eller seksuelle overgrep av samv\u00e6rsforelder?<\/summary>\n<p>Hovedregelen i norsk rett er at den forelderen som barnet ikke bor fast hos har rett p\u00e5 samv\u00e6r med barnet (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A743\">bl \u00a7 43<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Man m\u00e5 som utgangspunkt forholde seg til samv\u00e6rsavtalen.<\/p>\n\n\n\n<p>All stans av samv\u00e6r m\u00e5 derfor gj\u00f8res i samr\u00e5d med din advokat. Det er store forskjeller fra sak til sak, og i enkelte tilfeller kan det v\u00e6re muligheter for \u00e5 holde barnet tilbake fra samv\u00e6r. Det m\u00e5 avgj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av en konkret vurdering. Vilk\u00e5ret for \u00e5 holde tilbake fra samv\u00e6r er at det foreligger \u00abumulighet\u00bb (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A765\">bl \u00a7 65<\/a>&nbsp;tredje ledd). I dette ligger blant annet at det er sannsynliggjort at det er en reell risiko for at barnet skal bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep.<\/p>\n\n\n\n<p>Hvis det ikke foreligger \u00abumulighet\u00bb kan man risikere \u00e5 bli ansett for \u00e5 sabotere samv\u00e6rsretten. Dette kan v\u00e6re uheldig for den som holder barnet tilbake ved en eventuell foreldretvistsak for retten, og det kan lede til tvangsb\u00f8ter dersom tingretten finner at det ikke foreligger \u00abumulighet\u00bb (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A765\">bl \u00a7 65<\/a>&nbsp;annet ledd).<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>6.3. Vi har en p\u00e5g\u00e5ende foreldretvist, men jeg er bekymret for at mitt barn ikke har det bra n\u00e5r det er hos samv\u00e6rs-\/fast bostedsforelder \u2013 hva gj\u00f8r jeg?<\/summary>\n<p>Utgangspunktet er at du fortsatt m\u00e5 forholde deg til det som er fastsatt i samv\u00e6rsavtalen. Tingretten kan imidlertid treffe en midlertidig avgj\u00f8relse om at barnet kun skal v\u00e6re hos den ene av foreldrene til situasjonen er avklart, og til barnefordelingssaken er kommet opp for retten. Mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep kan v\u00e6re grunner til \u00e5 be tingretten om \u00e5 treffe en midlertidig avgj\u00f8relse (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A760\">bl \u00a7 60<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). R\u00e5df\u00f8r deg med din advokat for \u00e5 vurdere hvorvidt dette er aktuelt i din situasjon.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>6.4. Kan jeg ta med meg barnet og flytte hvor jeg vil?<\/summary>\n<p>Dersom en av foreldrene vil flytte i Norge, og det foreligger avtale eller avgj\u00f8relse om samv\u00e6r skal den som vil flytte, varsle den andre senest tre m\u00e5neder f\u00f8r flyttingen. Dersom foreldrene ikke er enige om flyttingen, m\u00e5 den av foreldrene som vil flytte med barnet kreve mekling (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A742a\">bl \u00a7 42a<\/a>&nbsp;og&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A751\">\u00a7 51<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Ved flytting innenlands<\/strong>&nbsp;trenger ikke bostedsforelderen den andres samtykke (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A737\">bl \u00a7 37<\/a>). Men man skal fortsatt varsle den andre av foreldrene tre m\u00e5neder f\u00f8r flyttingen. Plikten gjelder s\u00e5 sant samv\u00e6rsrett er fastsatt i avgj\u00f8relse eller avtale, enten denne er skriftlig eller muntlig, selv om samv\u00e6ret ikke er blitt gjennomf\u00f8rt i tr\u00e5d med avtalen eller avgj\u00f8relsen. Plikten gjelder uavhengig av om den andre forelderen har del i foreldreansvaret eller ikke, og uavhengig av flytteavstand og av hvilken virkning flyttingen kan f\u00e5 for samv\u00e6ret. Flyttingen kan f.eks. f\u00f8re til at samv\u00e6rsordningen m\u00e5 endres eller til at den andre \u00f8nsker \u00e5 reise sak om hvor barnet skal bo fast p\u00e5 grunn av milj\u00f8skiftet. Unnlatt varsling vil v\u00e6re ett av momentene i vurderingen av barnets beste i en eventuell senere rettssak om barnets bosted. Varslingsplikten gjelder etter ordlyden ogs\u00e5 for en samv\u00e6rsforelder som planlegger \u00e5 flytte. Varslingsplikten ved flytting innenlands gjelder ikke overfor en forelder som bare har del i foreldreansvaret, men ikke samv\u00e6rsrett. Vedkommende vil isteden ha rett til informasjon om barnet p\u00e5 foresp\u00f8rsel.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Ved flytting utenlands<\/strong>&nbsp;gjelder varslingsplikten for de tilfellene der flyttingen vil medf\u00f8re endring av barnets bosted (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A782\">bl \u00a7 82<\/a>). Den gjelder enten bostedsforelderen flytter med barnet, eller barnet skal flytte alene. Plikten gjelder ikke der det kun er snakk om et opphold i utlandet, men samv\u00e6rsretten kan i seg selv v\u00e6re til hinder for dette. Ved felles foreldreansvar kan flytting utenlands ikke skje uten den andre forelderens samtykke (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A740\">bl \u00a7 40<\/a>). Det kan imidlertid reises separat sak om flyttingen (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A756\">bl \u00a7 56<\/a>). Varslingsplikten kommer i tillegg, forutsatt at det er samv\u00e6rsrett.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>6.5. M\u00e5 jeg si ifra til samv\u00e6rsforelder dersom jeg og barnet flytter p\u00e5 grunn av risiko for vold?<\/summary>\n<p>Bostedsforelder kan unntaksvis unnlate \u00e5 gi informasjon om flytting hvis dette medf\u00f8rer en reell risiko for \u00e5 utl\u00f8se vold eller trusler om vold. Forarbeidene legger til grunn at en domstol i en eventuell senere sak om fast bosted ikke vil la dette sl\u00e5 negativt ut overfor en bostedsforelder som hadde behov for \u00e5 beskytte seg selv og\/eller barnet. Om det forel\u00e5 eller fortsatt foreligger en slik risiko, vil uansett bli et bevissp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>6.6. Krav om mekling ved flytting<\/summary>\n<p>Kravet om mekling gjelder b\u00e5de for flytting innenfor landets grenser og flytting utenlands. Det er den forelderen som \u00f8nsker \u00e5 flytte med barnet som skal begj\u00e6re mekling. Dersom foreldrene ikke blir enige om at barnet skal flytte, kan samv\u00e6rsforelderen reise sak og be om at barnet flytter til ham eller henne (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-04-08-7\/%C2%A764\">bl \u00a7 64<\/a>).<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.domstol.no\/globalassets\/upload\/obyr\/internett\/brosjyrer\/brosjyre-familiesaker-2011-web.pdf\">Informasjon om mekling<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.domstol.no\/globalassets\/upload\/obyr\/internett\/brosjyrer\/brosjyre-familiesaker-2011-web.pdf\">Informasjon om saksgangen for domstolene<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Familie\/Kontorer_oversikt\/\">Ditt lokale familiekontor<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1981-04-08-7\">Barneloven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">7. Barnevernloven og barnevernets saksbehandling<\/h2>\n\n\n\n<p>Form\u00e5let med barnevernloven er \u00e5 sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og omsorg til rett tid, og \u00e5 bidra til at barn og unge f\u00e5r trygge oppvekstsvilk\u00e5r. Her finner du blant annet svar p\u00e5 hva barnevernet gj\u00f8r og hvordan bekymringsmeldinger fra privatpersoner og andre blir h\u00e5ndtert av barnevernstjenesten.<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><\/h4>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>7.1. Hva gj\u00f8r barnevernet?<\/summary>\n<p>Barnevernets hovedoppgaver er \u00e5 sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal dessuten bidra til \u00e5 trygge oppvekstsvilk\u00e5r for alle barn og unge. B\u00e5de kommunen og staten har oppgaver og ansvar p\u00e5 barnevernsomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n<p>Den kommunale barnevernstjenesten skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien samt gi r\u00e5d og veiledning. Barnevernstjenesten har ogs\u00e5 ansvar for \u00e5 gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for \u00e5 ivareta barnets behov. Barnevernstjenesten kan da for en periode i samr\u00e5d med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller p\u00e5 institusjon, eller p\u00e5 senter for foreldre og barn.<\/p>\n\n\n\n<p>Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker har myndighet til \u00e5 ta avgj\u00f8relser blant annet i saker om omsorgsovertakelse og i saker som gjelder tvangsinngrep overfor ungdom med alvorlige atferdsvansker. Avgj\u00f8relser som er fattet av fylkesnemnda, kan bringes inn for domstolene.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>7.2. Hva gj\u00f8r barnevernet etter at det er sendt inn en bekymringsmelding?<\/summary>\n<p>N\u00e5r barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal den snarest, og senest innen en uke, avgj\u00f8re om meldingen skal g\u00e5 videre til unders\u00f8kelse eller om den skal henlegges (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-3\">bvl \u00a7 4-3<\/a>&nbsp;og \u00a7&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-2\">4-2<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p>Saken unders\u00f8kes dersom en melding som inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til \u00e5 anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-3\">bvl \u00a7 4-3<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Unders\u00f8kelsen skal kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov, og gi barneverntjenesten grunnlag for \u00e5 vurdere om barnet har behov for tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten har en frist p\u00e5 inntil tre m\u00e5neder til \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-9\">bvl \u00a7 6-9<\/a>). Unders\u00f8kelsen kan munne ut i henleggelse, vedtak om hjelpetiltak eller forslag om tiltak til fylkesnemnda(omsorgsovertakelse).<\/p>\n\n\n\n<p>Saken henlegges dersom innholdet i bekymringsmeldingen er ubegrunnet eller ikke s\u00e5 alvorlig som f\u00f8rst antatt, og det ikke framkommer andre opplysninger som tilsier et behov for tiltak etter barnevernloven. Unders\u00f8kelsen skal ogs\u00e5 henlegges dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak og det ikke er grunnlag for \u00e5 fremme en sak for fylkesnemnda. I slike tilfeller kan barneverntjenesten, dersom det er fremmet forslag om konkrete tiltak som foreldrene har takket nei til, ta saken opp igjen etter seks m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Barnevern\/\">Her<\/a>&nbsp;finner du mer informasjon om hvordan du sender bekymringsmelding til barnevernet, hvilke hjelpetiltak som finnes mm.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>7.3. Har jeg krav p\u00e5 tilbakemelding etter at jeg har sendt en bekymringsmelding?<\/summary>\n<p>N\u00e5r barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal den snarest, og senest innen en uke, avgj\u00f8re om meldingen skal g\u00e5 videre til unders\u00f8kelse eller om den skal henlegges (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-3\">bvl \u00a7 4-3<\/a>&nbsp;og \u00a7&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-2\">4-2<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p>Saken unders\u00f8kes dersom en melding som inneholder opplysninger som gir rimelig grunn til \u00e5 anta at det er grunnlag for tiltak etter barnevernloven (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-3\">bvl \u00a7 4-3<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Unders\u00f8kelsen skal kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov, og gi barneverntjenesten grunnlag for \u00e5 vurdere om barnet har behov for tiltak etter barnevernloven. Barneverntjenesten har en frist p\u00e5 inntil tre m\u00e5neder til \u00e5 gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-9\">bvl \u00a7 6-9<\/a>). Unders\u00f8kelsen kan munne ut i henleggelse, vedtak om hjelpetiltak eller forslag om tiltak til fylkesnemnda(omsorgsovertakelse).<\/p>\n\n\n\n<p>Saken henlegges dersom innholdet i bekymringsmeldingen er ubegrunnet eller ikke s\u00e5 alvorlig som f\u00f8rst antatt, og det ikke framkommer andre opplysninger som tilsier et behov for tiltak etter barnevernloven. Unders\u00f8kelsen skal ogs\u00e5 henlegges dersom foreldrene ikke samtykker til hjelpetiltak og det ikke er grunnlag for \u00e5 fremme en sak for fylkesnemnda. I slike tilfeller kan barneverntjenesten, dersom det er fremmet forslag om konkrete tiltak som foreldrene har takket nei til, ta saken opp igjen etter seks m\u00e5neder.<\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Barnevern\/\">Her<\/a>&nbsp;finner du mer informasjon om hvordan du sender bekymringsmelding til barnevernet, hvilke hjelpetiltak som finnes mm.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>7.4. Har jeg krav p\u00e5 tilbakemelding etter at Barnevernet har gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelse?<\/summary>\n<p>Dersom det er \u00e5pnet en unders\u00f8kelse, skal barneverntjenesten innen tre uker etter at denne er gjennomf\u00f8rt gi informasjon om dette til<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>offentlig melder,<\/li>\n\n\n\n<li>private som utf\u00f8rer oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune,<\/li>\n\n\n\n<li>yrkesut\u00f8vere som i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, lov om familievernkontorer, meklingsmenn i ekteskapssaker samt friskoleloven har meldeplikt etter&nbsp;<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-4\">barneloven \u00a7 6-4&nbsp;<\/a>annet ledd.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Til disse skal barnevernet ogs\u00e5 gi opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om den f\u00f8lges opp videre (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-7a\">bvl \u00a7 6-7a<\/a>).<\/p>\n\n\n\n<p>Har du som privatperson sendt inn en bekymringsmelding har du med andre ord ikke krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 om barnevernet har gjennomf\u00f8rt unders\u00f8kelse.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>7.5. Kan jeg klage p\u00e5 at det blir\/ikke blir foretatt unders\u00f8kelse etter at jeg har sendt en bekymringsmelding?<\/summary>\n<p>Nei, en beslutning om \u00e5 henlegge en melding, (eller \u00e5 iverksette en unders\u00f8kelse), kan ikke p\u00e5klages, da det ikke er et enkeltvedtak.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>7.6. Jeg er misforn\u00f8yd med barnevernets vedtak \u2013 kan jeg klage?<\/summary>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Enkeltvedtak og saksbehandling:&nbsp;<em>Klagen rettes til Barnevernet \u2013 deretter evt. Fylkesmannen<\/em><\/li>\n\n\n\n<li>Tvangssaker:&nbsp;<em>Klagen rettes til Fylkesnemnda<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Du kan klage p\u00e5 enkeltvedtak som barnevernet fatter (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-5\">bvl \u00a7 6-5<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Avgj\u00f8relser om ytelser og tjenester som innvilges etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A76-1\">bvl \u00a7 6-1<\/a>). Avslag p\u00e5 s\u00f8knad om ytelser og tjenester er ogs\u00e5 \u00e5 regne som enkeltvedtak. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak truffet av barnevernstjenesten. Klagen din skal likevel leveres til barnevernstjenesten som skal ha mulighet til \u00e5 omgj\u00f8re\/endre eller oppheve vedtaket om den finner klagen begrunnet (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1967-02-10\/%C2%A733\">fvl \u00a7 33<\/a>). Klagefristen er 3 uker fra den dagen vedtaket kom frem til parten (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1967-02-10\/%C2%A729\">fvl \u00a7 29<\/a>&nbsp;f\u00f8rste ledd). Dersom barnevernet ikke gir deg medhold, skal klagen sendes videre til fylkesmannen.<\/p>\n\n\n\n<p>Fylkesmannen er imidlertid kun klageorgan for vedtak som omhandler frivillige hjelpetiltak etter barnevernloven \u00a7 4-4, og frivillige tiltak for barn med atferdsvansker etter barnevernloven \u00a7 4-26. Er du misforn\u00f8yd med et tvangsvedtak, for eksempel midlertidige vedtak i en akuttsituasjon, skal klagen sendes til fylkesnemnda (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1992-07-17-100\/%C2%A74-6\">bvl \u00a7 4-6<\/a>&nbsp;annet ledd). For mer informasjon om klage n\u00e5r fylkesnemda er klageinstans se&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Barnevern\/Fagstotte\/saksbehandlingsrundskrivet\/#108\">barnevernets saksbehandlingsrundskriv<\/a>&nbsp;punkt 7.6.<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Barnevern\/\">Fylkesmannen om barnevernet<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Barnevern\/\">Bufdir om barnevernet<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1992-07-17-100\">Barnevernloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1981-04-08-7\">Barneloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/www.bufdir.no\/Barnevern\/Fagstotte\/saksbehandlingsrundskrivet\/#108\">Barnevernets saksbehandlingsrundskriv<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1967-02-10\">Forvaltningsloven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">8. Fosterhjem<\/h2>\n\n\n\n<p>Som fosterforeldre kan man m\u00f8te mange nye utfordringer. Felles for fosterbarn er at de har med seg ekstra utfordringer i bagasjen. Det er derfor viktig \u00e5 vite at man ikke er alene og at det finnes mange gode ressurser der ute man kan benytte seg av for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d og veiledning i en til tider krevende hverdag.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>8.1. Hvor finner jeg nyttig informasjon om det \u00e5 v\u00e6re fosterforeldre?<\/summary>\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/www.fosterhjemsforening.no\/\">Bufdir sin ressursside for fosterhjem<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/vfb.no\/\">Norsk fosterhjemsforening<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/barnevernsbarna.no\/\">Voksne for barn<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/barnevernsbarna.no\/\">Landsforeningen for barnevernsbarn<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">9. Barneomsorgsattest for personer som skal jobbe med barn<\/h2>\n\n\n\n<p>Form\u00e5let med en barneomsorgsattest (som er en type politiattest) er \u00e5 utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet eller annen aktivitet eller funksjon dersom utelukkelse kan forhindre at personer beg\u00e5r overgrep mot eller har skadelig innflytelse p\u00e5 mindre\u00e5rige, eller bidrar til \u00e5 \u00f8ke tillitten til at mindre\u00e5rige tas h\u00e5nd om av skikkede personer.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>9.1. Hva anmerkes i en barneomsorgsattest?<\/summary>\n<p>I en barneomsorgsattest skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er d\u00f8mt for overtredelse av utvalgte straffebud i straffeloven (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2010-05-28-16\/%C2%A739\">pregl \u00a7 39<\/a>). Straffbare forhold som anmerkes er blant annet drap, voldtekt, misbruk av overmaktsforhold, grooming, incest, seksuell handling, omgang og seksuelt krenkende atferd mot barn, narkotika overtredelser, menneskehandel og mishandling i n\u00e6re relasjoner. Anmeldelser og henlagte saker anmerkes ikke (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/forskrift\/2013-09-20-1097\/%C2%A731-1\">politiregisterforskriften \u00a7 31-1<\/a>&nbsp;annet ledd).<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>9.2. N\u00e5r kan man kreve fremlagt barneomsorgsattest?<\/summary>\n<p>En politiattest utstedes ikke p\u00e5 generelt grunnlag, men kun n\u00e5r det foreligger hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov. En politiattest innhentes og fremvises f\u00f8r personen starter i arbeid, studie eller verv. Politiattesten skal ikke v\u00e6re eldre enn 3 m\u00e5neder ved framvisning. Etter fremvisning kan ikke arbeids- eller oppdragsgiver uten videre kreve ny politiattest fra en person som fortsatt har samme stilling eller verv. Du kan som arbeidsgiver kreve ny politiattest dersom det dreier seg om en ny stilling eller endrede arbeidsoppgaver. Da m\u00e5 du sende ny bekreftelse p\u00e5 form\u00e5let. Arbeidsgiver eller oppdragsgiver er selv ansvarlig for \u00e5 vite om de kan kreve politiattest fra arbeidstagere, studenter, og andre.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>9.3. Vil saker som er henlagt fortsatt ligge i politiets registre?<\/summary>\n<p>Ja, de vil fremg\u00e5 av politiets arbeidsdokument. Dersom det skulle komme til nye bevis i saken eller vedkommende skulle komme i politiets s\u00f8kelys p\u00e5 ny vil ogs\u00e5 anmeldelser og henlagte saker fremg\u00e5 av politiets logger.<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2010-05-28-16\">Politiregisterloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2013-09-20-1097\">Politiregisterforskriften<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">10. Beskyttelsestiltak<\/h2>\n\n\n\n<p>Hvis et barn har v\u00e6rt utsatt for vold eller overgrep finnes det flere muligheter for \u00e5 beskytte barnet og eventuelt barnets p\u00e5r\u00f8rende. Her finner du ulike former for beskyttelsestiltak som hjelpeapparatet kan vedta.<\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\">\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.1. Bes\u00f8ksforbud \u2013 hvordan f\u00e5r jeg det?<\/summary>\n<p>Bes\u00f8ksforbud betyr at en eventuell voldsut\u00f8ver\/overgriper forbys \u00e5 oppholde seg p\u00e5 et bestemt sted, forf\u00f8lge, bes\u00f8ke, eller p\u00e5 annet vis kontakte barnet.<\/p>\n\n\n\n<p>P\u00e5talemyndigheten kan av eget tiltak treffe beslutning om bes\u00f8ksforbud &#8211; uten dom. En annen mulighet for \u00e5 beskytte barnet er \u00e5 kontakte politiet og anmode p\u00e5talemyndigheten om \u00e5 treffe beslutning om at voldsut\u00f8veren\/overgriperen skal forbys \u00e5 bes\u00f8ke barnet, eller oppholde seg i n\u00e6rheten av det (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/1981-05-22-25\/%C2%A7222a\">strpl \u00a7 222a<\/a>). Bes\u00f8ksforbud kan ilegges hvis det er risiko for at et barn og\/eller barnets p\u00e5r\u00f8rende (eller andre) kan bli utsatt for en straffbar handling, forf\u00f8lgelse, eller p\u00e5 annen m\u00e5te bli krenket. Er det n\u00e6rliggende fare for en handling som nevnt ovenfor, kan personen ogs\u00e5 forbys \u00e5 oppholde seg i sitt eget hjem, selv om det er voldsut\u00f8veren som st\u00e5r som eier av boligen. P\u00e5talemyndighetens beslutning m\u00e5 pr\u00f8ves av retten innen 5 dager.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Viktig \u00e5 vite:<\/strong><br>Bes\u00f8ksforbud kan anvendes uten at voldsut\u00f8veren\/gjerningspersonen er domfelt, eller det foreligger noen anmeldelse. Som utgangspunkt er det heller ikke et krav at det allerede er skjedd en straffbar handling. Men disse momentene vil bli vektlagt i vurderingen av hvorvidt forbudet skal p\u00e5legges. Andre momenter kan v\u00e6re fare for overgrep, tidligere trusler\/overgrep og eventuelle tidligere anmeldelser av gjerningspersonen.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvor lenge varer et bes\u00f8ksforbud?<\/strong><br>Bes\u00f8ksforbudet skal gjelde for en bestemt tidsperiode, maksimalt for et \u00e5r om gangen. Kravene for at en person skal f\u00e5 bes\u00f8ksforbud i eget hjem er strengere, og et slikt forbud kan maksimalt vare i tre m\u00e5neder av gangen.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hva skjer ved brudd p\u00e5 bes\u00f8ksforbudet?<\/strong><br>Hvis personen som har f\u00e5tt forbud mot \u00e5 bes\u00f8ke barnet og\/eller barnets p\u00e5r\u00f8rende, bryter forbudet, er straffen fengsel i opptil et \u00e5r (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2005-05-20-28\/%C2%A7168\">strl \u00a7 168<\/a>). Det er derfor viktig at man gir beskjed til politiet om ethvert brudd p\u00e5 kontakt- eller bes\u00f8ksforbudet.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.2. Kontaktforbud \u2013 hvordan f\u00e5r jeg det?<\/summary>\n<p>Hvis det ikke hersker tvil om at gjerningspersonen har beg\u00e5tt en straffbar handling, kan retten i forbindelse med rettssaken mot vedkommende ved dom forby denne \u00e5 oppholde seg i bestemte omr\u00e5der (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2005-05-20-28\/%C2%A757\">strl \u00a7 57<\/a>). N\u00e5r retten skal vurdere kontaktforbud, ser den p\u00e5 om det er grunn til \u00e5 tro at gjerningspersonen ellers vil beg\u00e5 en straffbar handling, forf\u00f8lge eller krenke ens fred.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.3. Voldsalarm \u2013 hvordan f\u00e5r jeg det?<\/summary>\n<p>En mobil voldsalarm er ment \u00e5 v\u00e6re et midlertidig tiltak for \u00e5 l\u00f8se akutte problemer, og er ikke ment \u00e5 v\u00e6re av permanent karakter. Alarmen tildeles etter en konkret vurdering av politiet, eventuelt i samr\u00e5d med andre etater og institusjoner. Tilbudet inng\u00e5r som et av flere beskyttelsestiltak som politiet kan iverksette.<\/p>\n\n\n\n<p>Tilbudet om voldsalarm er landsdekkende. Den trusselutsatte, eller personer p\u00e5 vegne av denne m\u00e5 fylle ut en s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 tildelt alarm. Det er ikke noe absolutt krav om at det skal inngis en anmeldelse. Tildelingen skjer for tre m\u00e5neder om gangen, og trusselbildet avgj\u00f8r hvor lenge den trusselutsatte skal ha mobil voldsalarm. N\u00e5r trusselen antas \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig redusert eller fjernet, skal alarmen trekkes tilbake slik at andre med beskyttelsesbehov kan benytte seg av den.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvem kan f\u00e5 voldsalarm?<\/strong><br>Bruk av mobil voldsalarm er aktuelt for volds- eller trusselutsatte personer innenfor f\u00f8lgende grupper:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Personer som er voldsutsatt eller trues av n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere ektefelle\/samboer, barn, barnebarn eller andre<\/li>\n\n\n\n<li>Personer som er volds- eller trusselutsatte n\u00e5r ektefelle\/samboer eller andre, har permisjon fra eller har endt soning.<\/li>\n\n\n\n<li>Personer\/vitner som er utsatt for trusler eller forf\u00f8lgelse fordi de har anmeldt ektefelle\/samboer eller andre<\/li>\n\n\n\n<li>Tilbudet skal sammen med andre tiltak gi volds- eller trusselutsatte personer en \u00f8kt trygghet til \u00e5 forebygge vold og trusler.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>For mer informasjon om voldsalarm og bruken av det kan du ta kontakt med ditt lokale politi. Det er utarbeidet informasjonshefte og brukerveiledning for den trusselutsatte.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.4. Omvendt voldsalarm \u2013 hvordan f\u00e5r man det<\/summary>\n<p>Omvendt voldsalarm (kontaktforbud med elektronisk kontroll) er et rettighetstap for gjerningspersonen som id\u00f8mmes av retten (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2005-05-20-28\/%C2%A757\">strl \u00a7 57<\/a>&nbsp;femte ledd). Form\u00e5let er \u00e5 beskytte forn\u00e6rmede eller andre personer fra domfelte. Vilk\u00e5ret for \u00e5 id\u00f8mme omvendt voldsalarm er at det anses n\u00f8dvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt. Dette vurderer retten konkret fra sak til sak.<\/p>\n\n\n\n<p>Domfelte blir utstyrt med en elektronisk enhet som utl\u00f8ser en alarm hos politiet straks han eller hun beveger seg inn i en forbudssone. Forn\u00e6rmede blir varslet av politiet dersom domfelte beveger seg inn i en forbudssone.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.5. Jeg er redd for gjerningspersonen. Kan jeg bytte identitet?<\/summary>\n<p>Det skal en del til for \u00e5 endre personopplysninger, men det er mulig. Fiktiv identitet inneb\u00e6rer at en persons reelle identitet fjernes i Folkeregisteret, og erstattes med fingerte personopplysninger, f\u00f8dselsnummer og navn (politiloven kapittel II a). S\u00f8knad om ny identitet fremmes for lokalt politi. De sender det s\u00e5 videre til Kripos hvis de vurderer det dit hen at vedkommende har behov for ny identitet. Kripos har som oppgave \u00e5 bist\u00e5 og ha kontakt med den som skal beskyttes, ogs\u00e5 i forhold til utfordringer i dagliglivet.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.6. Skjerming<\/summary>\n<p>Hvis det etableres adressesperre i Folkeregisteret eller benyttes fingerte personopplysninger, m\u00e5 det ogs\u00e5 vurderes behov for skjerming i andre offentlige eller private registre. Eksempler p\u00e5 slike registre er motorvogn- og f\u00f8rerkortregisteret, og telefonkatalogen.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.7. Relokalisering<\/summary>\n<p>Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig, for kortere eller lengre tid, \u00e5 flytte til hemmelig adresse. Aktuelle steder \u00e5 flytte til kan v\u00e6re kommunale boliger, krisesenter, hotell, eller bolig\/fritidseiendom som leies og som er ukjent for alle inkludert familie og venner. Slik er de vanskelige \u00e5 oppspore for voldsut\u00f8veren. Relokalisering kan skje innen politidistriktet, i et annet politidistrikt eller et annet land. Er det aktuelt med permanent relokalisering er det ofte n\u00f8dvendig \u00e5 flytte til en annen del av landet, eller til et annet land.<\/p>\n<\/details>\n\n\n\n<details class=\"wp-block-details is-layout-flow wp-block-details-is-layout-flow\"><summary>10.8. Adressesperre<\/summary>\n<p>Blir adressen sperret, blir den som utgangspunkt beskyttet med graderingen \u00abfortrolig\u00bb, omtalt som kode 7. Dette inneb\u00e6rer at din adresse ikke skal utgis til private. Graderingen \u00abstrengt fortrolig\u00bb er omtalt som kode 6. Dette inneb\u00e6rer at opplysninger om din adresse i utgangspunktet ikke skal gis ut til noen.<\/p>\n\n\n\n<p>I barnevernssaker er det barnevernstjenesten som beslutter adressesperre. I andre saker treffes beslutningen av politiet (<a href=\"https:\/\/lovdata.no\/lov\/2016-12-09-88\/%C2%A710-4\">folkeregisterloven \u00a7 10-4<\/a>&nbsp;annet ledd). Hvis du lurer p\u00e5 om du kan f\u00e5 adressesperre, ta kontakt med lokalt politi p\u00e5 telefon 02800 eller m\u00f8t opp personlig.<\/p>\n<\/details>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Utvalgte kilder:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1981-05-22-25\">Straffeprosessloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2005-05-20-28\">Straffeloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/1995-08-04-53\">Politiloven<\/a><\/li>\n\n\n\n<li><a href=\"https:\/\/lovdata.no\/dokument\/NL\/lov\/2016-12-09-88\">Folkeregisterloven<\/a><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div style=\"height:60px\" aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-spacer\"><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns alignwide sss-image-text has-secondary-background-color has-background is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-60282ebd wp-block-columns-is-layout-flex\" style=\"border-radius:4px;margin-top:var(--wp--preset--spacing--70);padding-top:0;padding-right:0;padding-bottom:0;padding-left:0\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<div class=\"wp-block-cover is-light no-min-height height-100\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"800\" height=\"450\" class=\"wp-block-cover__image-background wp-image-12679 size-full\" alt=\"\" src=\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/05143743\/Ansatte-2-2024-edited.jpg\" data-object-fit=\"cover\" srcset=\"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/05143743\/Ansatte-2-2024-edited.jpg 800w, https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/05143743\/Ansatte-2-2024-edited-300x169.jpg 300w, https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/05143743\/Ansatte-2-2024-edited-768x432.jpg 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 800px) 100vw, 800px\" \/><span aria-hidden=\"true\" class=\"wp-block-cover__background has-background-dim-0 has-background-dim\" style=\"background-color:#FFF\"><\/span><div class=\"wp-block-cover__inner-container is-layout-flow wp-block-cover-is-layout-flow\">\n<p><\/p>\n<\/div><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\" style=\"padding-top:var(--wp--preset--spacing--50);padding-right:0;padding-bottom:var(--wp--preset--spacing--50);padding-left:0\">\n<div class=\"wp-block-group has-global-padding is-content-justification-left is-layout-constrained wp-container-core-group-is-layout-00dfd91b wp-block-group-is-layout-constrained\" style=\"padding-right:var(--wp--preset--spacing--30)\">\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Kontakt oss<\/h2>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<p><strong>Gratis juridisk veiledning<\/strong><br>37 29 40 90<br><a class=\"absconditus\" data-absconditus-a=\"yvnz\" data-absconditus-b=\"fgvarfbsvrffgvsgryfr.ab\" href=\"#\">juridisk@stinesofiesstiftelse.no<\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<p><strong>S<strong>tine Sofie Sentere<\/strong>t<\/strong><br>37 29 40 90 <a class=\"absconditus\" data-absconditus-a=\"gfbc\" data-absconditus-b=\"fgvarfbsvrfragrerg.ab\" href=\"#\"><span data-absconditus-placeholder=\"rtteenitneofoesniteo.@ssps\"><\/span><\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-28f84493 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<p><strong>Andre henvendelser<\/strong><br>&nbsp;37 29 40 90 <a class=\"absconditus\" data-absconditus-a=\"gfbc\" data-absconditus-b=\"fgvarfbsvrffgvsgryfr.ab\" href=\"#\"><span data-absconditus-placeholder=\"nsss.eeo@ietlopeisotsttfnfsi\"><\/span><\/a><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<p><strong>Pressekontakt<\/strong><br>Marit H\u00f8igilt |&nbsp;909 17 701<br><a class=\"absconditus\" data-absconditus-a=\"gvenz\" data-absconditus-b=\"fgvarfbsvrffgvsgryfr.ab\" href=\"#\"><span data-absconditus-placeholder=\"neltaenrtoiofs@isstite.fsesim\"><\/span><\/a><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-buttons is-layout-flex wp-block-buttons-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-button is-style-arrow\"><a class=\"wp-block-button__link has-contrast-color has-text-color has-custom-font-size wp-element-button\" href=\"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/om-oss\/\" style=\"padding-top:0;padding-right:0;padding-bottom:0;padding-left:0;font-size:clamp(0.984rem, 0.984rem + ((1vw - 0.2rem) * 0.949), 1.5rem);\">Om Stine Sofies Stiftelse<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi har samlet noen av de sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re jurister oftest f\u00e5r, og h\u00e5per det kan v\u00e6re et nyttig oppslagsverk for [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":3463,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"class_list":["post-3780","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"mb":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v27.3 - https:\/\/yoast.com\/product\/yoast-seo-wordpress\/ -->\n<title>Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l - Stine Sofies Stiftelse<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"ar_AR\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l - Stine Sofies Stiftelse\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Vi har samlet noen av de sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re jurister oftest f\u00e5r, og h\u00e5per det kan v\u00e6re et nyttig oppslagsverk for [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Stine Sofies Stiftelse\" \/>\n<meta property=\"article:publisher\" content=\"https:\/\/www.facebook.com\/StineSofiesStiftelse\/\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2026-02-03T11:15:09+00:00\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"\u0648\u0642\u062a \u0627\u0644\u0642\u0631\u0627\u0621\u0629 \u0627\u0644\u0645\u064f\u0642\u062f\u0651\u0631\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"84 \u062f\u0642\u064a\u0642\u0629\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\\\/\\\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/juridisk-arbeid\\\/ofte-stilte-sporsmal\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/juridisk-arbeid\\\/ofte-stilte-sporsmal\\\/\",\"name\":\"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l - Stine Sofies Stiftelse\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/#website\"},\"datePublished\":\"2023-10-17T18:23:51+00:00\",\"dateModified\":\"2026-02-03T11:15:09+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/juridisk-arbeid\\\/ofte-stilte-sporsmal\\\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"ar\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/juridisk-arbeid\\\/ofte-stilte-sporsmal\\\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/juridisk-arbeid\\\/ofte-stilte-sporsmal\\\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Hjem\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"V\u00e5rt arbeid\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Juridisk arbeid\",\"item\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/vart-arbeid\\\/juridisk-arbeid\\\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/#website\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/\",\"name\":\"Stine Sofies Stiftelse\",\"description\":\"\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"ar\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/#organization\",\"name\":\"Stine Sofies Stiftelse\",\"url\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"ar\",\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\",\"url\":\"https:\\\/\\\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2024\\\/10\\\/19093628\\\/cropped-Stine_sofies_stiftelse_logosymbol.png\",\"contentUrl\":\"https:\\\/\\\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\\\/wp-content\\\/uploads\\\/2024\\\/10\\\/19093628\\\/cropped-Stine_sofies_stiftelse_logosymbol.png\",\"width\":512,\"height\":512,\"caption\":\"Stine Sofies Stiftelse\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\\\/\\\/www.stinesofiesstiftelse.no\\\/#\\\/schema\\\/logo\\\/image\\\/\"},\"sameAs\":[\"https:\\\/\\\/www.facebook.com\\\/StineSofiesStiftelse\\\/\"]}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l - Stine Sofies Stiftelse","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/","og_locale":"ar_AR","og_type":"article","og_title":"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l - Stine Sofies Stiftelse","og_description":"Vi har samlet noen av de sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e5re jurister oftest f\u00e5r, og h\u00e5per det kan v\u00e6re et nyttig oppslagsverk for [&hellip;]","og_url":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/","og_site_name":"Stine Sofies Stiftelse","article_publisher":"https:\/\/www.facebook.com\/StineSofiesStiftelse\/","article_modified_time":"2026-02-03T11:15:09+00:00","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"\u0648\u0642\u062a \u0627\u0644\u0642\u0631\u0627\u0621\u0629 \u0627\u0644\u0645\u064f\u0642\u062f\u0651\u0631":"84 \u062f\u0642\u064a\u0642\u0629"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/","url":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/","name":"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l - Stine Sofies Stiftelse","isPartOf":{"@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/#website"},"datePublished":"2023-10-17T18:23:51+00:00","dateModified":"2026-02-03T11:15:09+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/#breadcrumb"},"inLanguage":"ar","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/ofte-stilte-sporsmal\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Hjem","item":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"V\u00e5rt arbeid","item":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Juridisk arbeid","item":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/vart-arbeid\/juridisk-arbeid\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/#website","url":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/","name":"Stine Sofies Stiftelse","description":"","publisher":{"@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"ar"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/#organization","name":"Stine Sofies Stiftelse","url":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"ar","@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/19093628\/cropped-Stine_sofies_stiftelse_logosymbol.png","contentUrl":"https:\/\/d1713zmupob0gt.cloudfront.net\/wp-content\/uploads\/2024\/10\/19093628\/cropped-Stine_sofies_stiftelse_logosymbol.png","width":512,"height":512,"caption":"Stine Sofies Stiftelse"},"image":{"@id":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/#\/schema\/logo\/image\/"},"sameAs":["https:\/\/www.facebook.com\/StineSofiesStiftelse\/"]}]}},"mfb_rest_fields":["title","yoast_head","yoast_head_json"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3780","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3780"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3780\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":13168,"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3780\/revisions\/13168"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/3463"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.stinesofiesstiftelse.no\/ar\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3780"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}