– Vi ser på sammenhengen mellom alvorlighetsgraden av traumer i barndom og negative utfordringer som voksen, hos grupper med antatt høyere risiko for å ha vært utsatt for vold og omsorgssvikt i barndommen, forklarer Dovran.
Mye av forskningen innen vold- og overgrepsfeltet har de siste årene vært populasjonsstudier, det vil si alle mennesker. Nyere studier de siste årene peker på et behov for mer kunnskap fra grupper som man antar har høyere risiko for å ha blitt utsatt for vold og overgrep.
– Denne type forskning er viktig blant annet for å bedre målrette tiltak mot de som trenger det mest, og mot de gruppene der sannsynligheten er størst for at traumefokuserte tiltak vil være til hjelp, sier Dovran.
Høyrisikogrupper
Studien er en del av et større forskningsprogram med fokus på traumer og psykiske vansker hos ungdom og voksne. Data i denne studien er innhentet fra 809 deltagere som er rekruttert fra fosterhjem, psykisk helsevern for barn/voksne, ruspasienter og innsatte. De besvarte alle en rekke ulike spørsmål knyttet til opplevelser i egen barndom, ungdomstid og voksenliv.
– Respondentene kommer fra antatte høyrisikogrupper, noe som kommer tydelig frem ved at 78 % rapporterer å ha opplevd vold og omsorgssvikt i barndommen. Alvorlighetsgraden varierer, men over 50 % kan defineres som moderat til høy grad. Dette bekrefter den første hypotesen vår.
Alvorlighetsgraden avgjør
Et viktig mål i studien var å se på sammenhengen mellom nettopp alvorlighetsgrad og negative konsekvenser senere i livet. I datagrunnlaget fant Dovran støtte til den andre hypotesen.
– Resultatene fra studien viser en klar gradvis og økende risiko for de ulike risikonivåene. Det er en klar sammenheng mellom moderat til høy alvorlighetsgrad, og risikoen for ulike utfordringer senere i livet – i skolegangen og i voksentiden. Vi finner samtidig ingen signifikant forskjell i risiko for de som har vært utsatt i mindre grad og de som ikke har vært utsatt.
Store utfordringer på skolen
Studien avdekker at de som har vært utsatt i moderat til høy alvorlighetsgrad hadde høyere risiko for å få utfordringer med konsentrasjon, lesing, skriving og matte, enn de som ikke har vært utsatt. I tillegg har de høyere risiko for å bli mobbet og for å føle seg ensom både på barneskolen og ungdomskolen.
– Deler vi opp denne gruppen, er oddsen betydelig dårligere for de som har vært utsatt i høy alvorlighetsgrad, enn for de med moderat alvorlighetsgrad, forklarer Dovran.
Risiko for nye traumer
Dovran forklarer at studien også avdekker at det å ha vært utsatt i moderat til høy alvorlighetsgrad sammenfaller med en signifikant høyere risiko for å bli utsatt for andre traumatiske hendelser.
– Gruppen med barndomstraumer av høy alvorlighetsgrad, har høy risiko for å senere i livet bli vitne til fysisk og psykisk vold. Samtidig er risikoen høy for å oppleve at noen en har et nært forhold til blir utsatt for psykisk vold, livstruende ulykker og alvorlige skader. Det samme gjelder risikoen for å få ulike psykiske vansker i voksenlivet.
Må identifisere de negative barndomserfaringene
– Resultatene støtter hypotesene vi startet med. Det i seg selv er alvorlig og må få konsekvenser, sier Dovran, og forklarer:
– Det er en sterk sammenheng mellom det å ha blitt utsatt for vold og omsorgssvikt i barndommen, og det å få utfordringer på skolen og i voksenlivet. Det betyr at vi må finne måter å identifisere denne type barndomserfaringer i høyrisikogrupper for å kunne begrense eller unngå de negative konsekvensene det kan få for resten av livet.
Dovran sier det fremdeles mangler mye forskning for å bedre kunne hjelpe de som er utsatt i barndommen, men at funnene i denne studien peker mot et behov for en mer individualisert tilnærming.
– Det er viktig for å finne måter vi bedre kan styrke motstandskraften til den som er utsatt, slik at sjansen for negative konsekvenser i voksenlivet blir mindre.
- Avslutningsvis i artikkelen understrekes viktigheten av å ha tidlig innsats for barn og unge i utsatte, grupper. Det trekkes også frem behovet for at det i større grad må settes fokus på at tiltak for utsatte må følges opp på tvers av de ulike arenaene vold og overgrepsutsatte barn og unge er, og at de ulike tjenestene samarbeider til det beste for hver enkelt.
Dovran har flere medforfattere på artikkelen. To av dem er Kristin Stokke, daglig leder på senteret, og Stian Tobiassen, psykolog og fagansvarlig på senteret.
Les hele artikkelen her!
