Webinar: Til barns beste. Hva betyr det i praksis?

Vi snakker ofte om at vi må gjøre det som er «til barnets beste» - men hva innebærer dette egentlig? Her kan du se webinaret i opptak og lese svar på noen av spørsmålene som kom inn.

At vi må gjøre vurderinger og handlinger som er til barnets beste blir ofte nevnt, særlig i saker hvor vold og overgrep er avdekket. Flere forteller at de synes det er utfordrende å gjennomføre en barnets beste-vurdering. I dette webinaret vil jurist Malin Albrechtsen van der Hagen og prosjektleder Helene Kløcker ta oss gjennom konkrete momenter som bør inngå i en barnets beste-vurdering. Mange sier de har for lite kunnskap om FNs barnekonvensjon og hva dette i praksis betyr for barn. Dyktige fagfolk skal hjelpe oss å løfte frem barns rettigheter.

.

.

Litteratur og nyttige lenker:

  • Educational Storytelling – Alt det jeg er. (En læringsressurs som kan kjøpes av kommuner).
  • Barnekonvensjonen i praksis (2019). Kipperberg, Kohler-Olsen, Pedersen mfl.
  • Barnekonvensjonen 4 utg. (2019). Høstmælingen, Kjørholt og Sandberg.
  • Barnets beste – og retten til å bli hørt (2015). Stette (red.)
  • Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen (2017) Utdanningsdirektortatet.
  • Profesjonelle barnesamtaler (2017) Trøften Gamst.
  • Sakkyndighetsarbeid (2014) Melinder.
  • Uten mål og mening? Barneombudets fagrapport 2017.


Her er svar på spørsmål som kom inn i løpet av sendingen:


Hva hvis barnet ikke ønsker å la seg høre, i og med at barn ikke har en plikt, men er rett til å bli hørt - hvordan blir kvaliteten på BB-vurderingen da?

SVAR: Takk for viktig spørsmål. Alle barn skal få muligheten til å uttale seg, og det er de voksnes jobb å legge til rette for trygge rammer. Men hvis barnet likevel ikke ønsker å uttale seg må det respekteres. Men vi undersøke mulige årsaker til at barnet ikke ønsker uttale seg, det kan være lojalitetskonflikter eller utrygghet i bunn.


Så utrolig viktig med rett til eget synespunkt og rett å bli hørt. Jeg har skrevet barnebok om kreft og reiser mye rundt for å hjelpe å gjøre kreft mindre skummelt. Hovedproblemet er da ofte at voksne mener godt og vil beskytte barna for vonde følelser. Ofte vanskelig å vite hva som veier sterkere barnets rett til informasjon og kunnskap eller pasientens rett til personvern. Hvis foreldrene ikke vil at barnet vet hvor syke de er, har barna da allikevel rett å vite? Vanskelig dilemma...

SVAR:Dette skjønner vi er et vanskelig dilemma både juridisk og etisk. Det er foreldrene som har rett og plikt til å ta beslutninger på veiene av barn i helsespørsmål. Pasient- og brukerrettighetsloven § 6-5 gir barn partsrettigheter når de har fylt 12 år og forstår hva saken gjelder. Men barn under 12 år har også rett på alderstilpasset informasjon og til å uttale seg om egen helse ifølge Barnekonvensjonens artikkel 12. Som fagpersonell så kan det vært fint å snakke med foreldrene om betydning av involvere barna om det som handler om deres egen helse.


Dere sier hun (Emilie) burde blitt hørt når hun fikk tilbud på ny skole. Burde hun ikke blitt hørt før - og spurt om hun ville begynne på ny skole. Altså når skal hun bli hørt ifht å kunne velge selv.

SVAR: Takk for en viktig og god refleksjon. Vi er helt enige med deg. I dette tilfelle burde Emilie blitt spurt på et tidligere tidspunkt, altså før avgjørelsen ble tatt. Hennes synspunkt ville vært viktig for å kartlegge alternative løsninger.


Hva gjør jeg konkret om jeg vet at det er vold i hjemmet og hva gjør jeg når volden er meldt videre? jobber på skolen

SVAR: Dette er en vanskelig mellomperiode. Det kan høres ut som om dette barnet har behov for å møte ekstra trygge og omsorgsfulle voksne som er der dersom barnet har behov for å snakke. Vi vil anbefale deg å ha et ekstra blikk for dette barnet fremover. Møte barnet med varme, tid og forståelse. Er du usikker er det ingenting i veien for å ta kontakt med barnevernstjenesten for å få råd til hvordan du skal møte barnet i denne mellomperioden.


Hvor henvender man seg når barnets beste ikke blir lyttet til? Det er viktige momenter som blir trukket frem her, men hva gjør man når skole/barnevern ikke lytter eller forsøker å skape denne tilliten og tryggheten. Jeg har tro på systemet, men har et spesielt tilfelle nå hvor det er stor svikt i håndtering av en vond, pågående, situasjon.

SVAR: Dersom du er i tvil om en barnets beste-vurdering er blitt gjennomført i denne konkrete saken kan du ta kontakt med henholdsvis skole eller barnevern. Både skole og barnevern er forpliktet til å vurdere, vekte og vise at en barnets beste-vurdering er gjennomført i saker som angår barna. Hva som er som barnets beste i en konkret sak avhenger av konteksten og situasjonen barnet står i. Det er kommunen som har ansvar for at barn får oppfylt sine rettigheter. Dersom du opplever at kommunen ikke tar dette ansvaret er det fylkesmannen som er statlig klageinstans.


I arbeid med utsatte barn på barneskole, så opplever jeg at det tar lang tid å skape de gode relasjonene som må på plass for at de skal føle trygghet nok til å åpne seg. Selv da evner de ikke alltid, og mangel på kontinuitet i mennesker rundt seg gjør de stadig mer utrygge. Hvordan kan vi så godt det lar seg gjøre sørge for at det ikke blir en svingdør av mennesker som forsøker jobbe med disse barna for så å forsvinne?

SVAR: Takk for at du løfter frem dette. Det å komme i posisjon for et barn som har vært utsatt for vold eller overgrep kan ta tid. Det blir ingen relasjon før det er skapt tilstrekkelig tillitt. Hvordan man klarer å bygge tillitt vil variere ut ifra barnets egenart. Noen faktorer vi vet går igjen er å være tålmodig, være utforskende og nysgjerrig, å bygge opp under barnets styrker og ferdigheter. Dette kan for eksempel gjøres gjennom lek eller andre aktiviteter.

Hjelper du barnet med å føle på tilhørighet og mestring kan barnet oppleve deg som en trygg og god voksenperson.

Det er et kjent problem at barn møter mange ulike fagpersoner i sin hverdag. For noen barn kan det være belastende. Men det jobbes i disse dager mye rundt problematikken samhandling og større kontinuitet og ivaretakelse av utsatte barn, en av disse områdene er hvordan styrke det tverrfaglig samarbeidet. Alle kommuner skal ha handlingsplaner for vold i nære relasjoner – undersøk om din kommune har slik plan og om det i denne står noe konkret og praktisk om tverrfaglig samhandling om voldsutsatte barn.


Hei, jeg ønsker gjerne å se filmen om Emilie, Alt det jeg er. Hvor kan jeg se denne?

SVAR: Filmen kan bestilles gjennom «Alt det jeg er» - prosjektet. Mange skoler, barnehager, barnevernstjenster og andre fagpersoner ser denne i plenum for å heve kompetansen rundt konsekvenser etter vold og overgrep.

Det finnes også et undervisningsopplegg knyttet til filmen «Alt det jeg er» kalt «Educational Storytelling». Vi anbefaler at du tar kontakt med din kommune og forteller dem at dette finnes. Dette opplegget anbefaler vi.


Hei! Jeg jobber i barnevernet og i vårt daglige virke ,så tas det alltid vurderinger i forhold til barnekonvensjonen, uten at dette direkte kommer til utrykk i vurderingene. Vi må alltid feks vurdere plassering i slekt eller nettverk ved omsorgsovertakelse og frivillig plassering, uten at det framkommer at det er i henhold til bkonvensjon 2 eller 3. Vurderingene tas i henhold til barnevernloven, men bør vel sees kanskje i sammenheng med barnevernkonvensjonen? Samme tenker jeg er med retten til å bli hørt , samt retten til å medvirke, dette framkommer også i barnevernloven.( 1 i bk) Bør barneverntjenesten i vurderinger og drøftinger henvise til barnekonvensjonen også? Det er ikke sikket dere vil eller ønsker å svare på dette, men gjerne kom med tips :)

SVAR: Tusen takk for et veldig viktig og aktuelt spørsmål. I tilfeller der barnevernstjenesten fatter inngripende vedtak i barnets liv som du beskriver her, mener vi det ville vært naturlig og også vise til barnekonvensjonens bestemmelser i vedtaket. I lys av de ferske avgjørelsene fra EMD om norsk barnevern påpekes det at begrunnelsen for vedtakene må bli bedre. Derfor er det av stor betydning at man i tillegg til særlovgivningen benytter våre høyeste rettskilder som grunnlag for de avgjørelsene som fattes, herunder Grunnloven og Barnekonvensjonen. Vi anbefaler at barnevernstjenesten når de gjennomfører en barnets beste vurdering vurderer de ulike momentene, vekter dem mot hverandre og viser(dokumenterer) dette i sine vedtak.


Emilie er så fin! ❤️❤️

SVAR: Det er vi helt enig i. Emilie er en jente som har jobbet hardt for å bli den hun er i dag. Vi synes hun er modig, klok og sterk. Det å dele så mye av det som har vært vanskelig i livet, står det respekt av. Vi vet at hun gjør dette for at voksne skal åpne øynene og for at barn og unge skal få det bedre.


Jeg lurer på hvem i systemet som er ansvarlig for å foreta en barnets beste-vurdering?

SVAR: Tusen takk for viktig spørsmål. Alle som jobber med eller for barn er ansvarlig for at barnets beste er et grunnleggende ved alle handlinger som berører barn. Se Lovdata for utdyping.


Tidlige tegn på at et barn blir mishandlet?

SVAR: Det finnes i utgangspunktet svært få sikre enkeltstående tegn på barnemishandling. Barns atferds- og emosjonelle uttrykk kan ha ulike årsaker. Likevel kommer reaksjoner fra vold og overgrep ofte til uttrykk i form av reguleringsvansker, for eksempel sosial tilbaketrekning (hyporeaksjon) eller sterk uro/aggresjon (hyperreaksjon) – som igjen kan ha mange ulike årsaker. Vær alltid obs på fysiske tegn, for eksempel blåmerker på beskyttede områder på kroppen (armhule, innside lår, hals), spesielt de blåmerkene som bærer preg av parallelle, lineære eller mønstrede merker. Se denne veilederen for mer informasjon.


Hjelpen som skal hjelpe må være i samarbeid med alle rundt barnet. Hva når foreldre ikke tror det barnet forteller personalet i barnehagen?

SVAR: Det avhenger litt av hva barnet sier, og alvorlighetsgraden i det. Men på generelt grunnlag skal man jf. barnets rett til å bli hørt, ta det barnet sier på alvor og handle deretter. Hvis du på bakgrunn av det barnet sier er bekymret for at det blir/har blitt utsatt for vold og/eller overgrep, skal melde ifra til barnevernstjenesten og/eller politi (uten å verken konfrontere eller informere foreldrene). Hvis det snakk om omsorgssvikt, eksempelvis dårlig hygiene, mangel på mat osv., tar man dette opp med foreldre. Hvis man er i tvil kan man rådføre seg med barnevernstjenesten eller Statens Barnehus.


Dere sier at alder og modenhet er faktorer for medvirkning. Hvordan vurderes barns modning?

SVAR: FNs barnekomite forstår barnets modenhet som evne til å forstå og vurdere virkningen av det spørsmålet dreier seg om, og til å uttrykke sine synspunkter på en rimelig og uavhengig måte. Jo større virkning resultatet har på barnets liv, desto mer relevant blir det å foreta en ordentlig vurdering av barnets modenhet (FNs barnekomites Generell kommentarer nummer 12)


Hvordan kan man vurdere barnets beste i de sakene hvor voksne anmelder straffesaker uten å spørre barnet først? F.eks i alle aksjonssaker som politiet og barnevernet organiserer? Der blir ikke barnets stemme en del av vurderingen. Det hadde vært nyttig om dette ble et tema på webseminaret.

SVAR: Takk for et viktig spørsmål. I akutte saker vil ofte hensynet til barnets sikkerhet veie tyngre hensynet til barnets egne synspunkter. Her vil formålet først og fremst være å fjerne barnet fra et miljø som kan skade barnets helse. Men det betyr ikke at barnets egne synspunkter ikke skal vurderes videre i prosessen. På Statens Barnehus vil barna bli møtt av spesialtrente barneavhørere som er bevisst betydningen av å innhente barnets synspunkter.


Jeg vil at dere skal snakke om at barn kjenner seg selv best i mange situasjoner. Naturligvis må voksne sette grenser, men det forsvarer ikke deres manglende evne til å lytte med et åpent sinn. Nå påstår jeg ikke at (alle) voksne mangler denne evnen... Noen sier at barn er barn og argumenterer med at da må det være på en bestemt måte. Men da glemmer de litt at barna også er individer og like forskjellige fra hverandre som voksne er.

SVAR: Takk for en god refleksjon. Barn skal tas på alvor, de skal møtes, ses og høres i lys av sin egenart og med respekt. Ved å lytte til et barn og sørge for at det de sier blir tatt med videre, viser man at man har et perspektiv hvor barn blir satt i sentrum.


Hei. Mitt spørsmål er, hvordan blir barnas beste ivaretatt opp mot jussen i barnefordelingssaker? Har dere erfaringer om dette?

SVAR: Avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted, samvær og flytting skal først og fremst rette seg etter det som er det beste for barnet. Dette fremgår av barneloven § 48. Domstolen skal med andre ord alltid bruke barnets beste som rettesnor for sine avgjørelser i barnefordelingssaker.


Hvorfor kan ikke barn føle seg trygge på hjelpesystemet? Mange " tillitsvekkende hjelpere, får barn til å fortelle grove ting, men de får allikevel ikke hjelp. Noen ganger får de det motsatte av hjelp og får sine liv ødelagt i langt værre grad enn om de aldri hadde bedt om hjelp. Hva er årsaken til at barnets beste ikke oppnås, tross alle ressurser som er i omløp?

SVAR: Takk for spørsmålet. Hva som er god hjelp for et barn, er et sammensatt og komplekst spørsmål. Det vi vet er at mange hjelpere kan bli flinkere til å spørre barna og deres trygge omsorgspersoner direkte om hva som skal til for at de skal få et godt liv. Dette kan for eksempel handle om tilrettelegning i skole, avlastning i hjemmet eller egnede behandlingstilbud. Vi tror at en av årsakene til at barnets beste-prinsippet ikke blir gjennomført i praksis er fordi mange ikke kjenner til barnekonvensjonen og dermed ikke vet om alle de rettighetene barn har. En av FNs barnekomites anbefalinger fra 2018 var at norske myndigheter må bli flinkere til å jobbe bevist med barnekonvensjonen og at alle yrkesgrupper som jobber med og for barn bør få systematisk opplæring.


Webinaret ble sendt 26. mai 2020, og er en del av en serie webinarer knyttet til den pågående koronasituasjonen, og ivaretakelse av barn som utsettes for vold og overgrep. Serien er støttet av Gjensidigestiftelsen.

Her finner du alle webinarene i denne serien!