Skal forske på 2500 barn

Startskuddet gikk i 2019. Nå kommer snart de første resultatene av studien som skal gi volds- og overgrepsutsatte barn bedre mulighet for et godt voksenliv.

Forskningsprotokollen til den norske helsestudien Triple-S er publisert i tidsskriftet BMC Public Health. Studien er en langtids helseundersøkelse av volds- og overgrepsutsatte barn. Målet er å vite mer om hvordan det går med dem i ettertid – og hvordan de bedre kan få hjelp.

– Vi vet at det å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen øker risikoen for negative konsekvenser resten av livet. Forskning viser at mennesker som har hatt traumatiske barndomsopplevelser, har større risiko for fysiske og psykiske utfordringer gjennom barne-, ungdoms- og voksenlivet, sammenlignet med dem som ikke har slike erfaringer.

Det forteller Anders Dovran, psykolog og forsker i Stine Sofies Stiftelse. Han beskriver Triple-S-studien som en langtidsstudie i barnehøyde – ganske ulikt andre studier.


Les også: Signerte avtale om langtidsstudie på voldsutsatte barn


Forsker i barnehøyde

– Vi vet mye om den økte risikoen i et livsløpsperspektiv. Det får vi blant annet fra den anerkjente ACE-studien. De fleste studiene er populasjonsstudier og samler inn data fra voksne. I Triple-S går vi ned i barnehøyde og samler inn data fra en gruppe som vi allerede vet har denne type erfaringer i barndommen, og følger dem over mange tiår.

Studien gjennomføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet, og deltakerne rekrutteres fra familiene som har opphold på Stine Sofie Senteret – et nasjonalt kurs- og mestringssenter for volds- og overgrepsutsatte barn og unge. Hvert år kommer 500 barn til senteret, sammen med sine trygge omsorgspersoner.

– Til studien inviterer vi barn og unge mellom 5 og 18 år, samt deres nærmeste familiemedlemmer. Erfaringen så langt er at de fleste som har blitt spurt om å delta ønsker å være med i studien. For dem som rekrutteres under oppholdet på senteret, gjennomføres den første kartleggingen allerede der, forklarer Dovran.

Rekrutteringen av deltakere vil foregå over en periode på minst 5 år, og målet er få 2500 barn og unge med i studien.

Ny kunnskap skal hjelpe flere

Stipendiat Viktor Schønning fra Folkehelseinstituttet jobber med studien, og forteller at de skal innhente informasjon fra deltakerne årlig frem til de fyller 18 år – og deretter annet hvert år.

– Vi dekker blant annet områder som psykisk helse, resiliens, negative livshendelser og sosial og relasjonell funksjon. Den informasjonen kobler vi med offentlig registerdata om blant annet helse, utdanning og arbeidsliv. Samlet og over tid vil dette gi oss ny kunnskap om de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av å bli utsatt i barndommen. Den kunnskapen kan igjen brukes til å gi utsatte barn den hjelpen og støtten de trenger for å i størst mulig grad unngå negative konsekvenser av barndomstraumer, forklarer Schønning.

Han legger til at studiet også vil kunne bidra til å bedre forklare den dokumenterte sammenhengen mellom det å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen – og negative helsekonsekvenser i barne-, ungdoms- og voksenlivet.

Tålmodighetsprøve

Schønning forklarer at denne type langtidsstudier kan være en tålmodighetsprøve.

– Det tar tid før resultatene kommer, og desto lengre datainnsamlingen varer desto bedre vil datagrunnlaget bli. Vi vil i første omgang rekruttere deltakere i 5 år, og følge dem så lenge som mulig, sier han, men kan også røpe at artikkel nummer to ikke er så langt unna.

– Vi planlegger å gå i gang med artikkel to i løpet av høsten, hvor vi skal undersøke den psykiske helsen til barn som er utsatt for traumer. Deretter vil vi sammenligne deres psykiske helse med barn som ikke har vært utsatt, og se hvilke forskjeller som finnes. Dette vil gi oss god kunnskap om hvilke psykiske utfordringer som er utbredt blant barn og unge som er utsatt for barndomstraumer. Den kunnskapen kan for eksempel brukes i kontakt med helsevesenet.


Les hele den publiserte artikkelen her