Signerte avtalte om langtidsstudie på voldsutsatte barn

– Det er en milepæl i arbeidet til Stine Sofies Stiftelse. Jeg hadde aldri trodd dette da vi startet opp for snart 20 år siden. Det sa Ada Sofie Austegard da hun og Knut Inge Klepp, områdedirektør i Folkehelseinstituttet, signerte avtalen som skal gi ny kunnskap om konsekvensene av å bli utsatt for vold og overgrep i barndommen.

Avtalen signeres av Ada Sofie Austegard og Knut Inge Klepp.

– Dette er en viktig dag for Folkehelseinstituttet. Vi er glad og beæret over å bli valgt som partner, og er sikker på at samarbeidet skal bli godt, sa Klepp før han signerte avtalen.

Fredag var en rekke fagfolk samlet på Stine Sofie Senteret i Grimstad. Der ble den norske trippel-S-undersøkelsen presentert og debattert. Daglig leder på senteret, Kristin Stokke, fortalte om ei lang reise frem til dagens signering.


Jo flere svar – jo flere spørsmål

– Da senteret åpnet høsten 2016 så vi fort et behov for å evaluere og lære. I starten satt jeg meg ned med deltakerne på slutten av uka. Etterhvert har vi satt evalueringen mer i system, og jo flere svar vi får, jo flere spørsmål får vi. Den avtalen vi signerer i dag er det vi trenger for å bli den kunnskapsleverandøren vi skal være i arbeidet for å hjelpe de voldsutsatte barna.

Styret i Stine Sofies Stiftelse har vært tett på planleggingen av studien. Styreleder Audun Myhre var tydelig på viktigheten av eierskap og forankring i styret.

– Denne undersøkelsen vil gi noen viktige svar i arbeidet for en barndom uten vold og overgrep. Først og fremst er dette en viktig dag for alle barna som utsettes for vold og overgrep. Studien er i de beste hender hos Folkehelseinstituttet.

Skal fylle sorte hull

En longitudinell helseundersøkelse er en studie der en gruppe mennesker følges over lang tid. I denne studien skal tusenvis av barn og omsorgspersoner, som har hatt opphold på Stine Sofie Senteret, følges over mange tiår – inn i ungdoms- og voksenlivet.

– Det er for lite data fra denne gruppen. Vi vet at forekomsten av vold og overgrep mot barn er høy, men vi vet for lite om hvordan det går med dem i ettertid. Denne studien skal fylle noen sorte kunnskapshull, forklarte Børge Sivertsen fra Folkehelseinstituttet, da han presenterte planene.

Stipendiat Viktor Schønning skal jobbe med studien og forteller om et langsiktig arbeid.

– Vi skal samle inn data fra både barn, ungdom og omsorgsgivere, og også fra helsepersonell som er i kontakt med gruppen. Treffpunktene er på ulike tidspunkter. Når de kommer til senteret, etter endt opphold, og med jevne mellomrom i mange, mange år.


Folk må forstå

Professor og allmennmedisiner Anna Luise Kirkengen innledet til panelsamtalen, og snakket blant annet om de potensielt alvorlige konsekvensene av å være utsatt for vold og overgrep i barndommen. Hun utfordret resten av paneldeltakerne på hinderet som kan ligge i å få helsepersonell til å ta inn over seg denne type kunnskap.

– Jeg er ikke i tvil om at vi trenger en slik studie. Dette er potensielt banebrytende forskning, men utfordringen i studien blir å åpne folks øyne, og få folk til å forstå, sa Kirkengen.

Styremedlem i Stine Sofies Stiftelse, og tidligere leder av Barnevoldsutvalget, Ann-Kristin Olsen, tror studien vil overbevise.

– Jeg tror dette vil overbevise om at her må vi gripe inn tidligere. Det kommer et vendepunkt hvor vi må ta inn over oss dette problemet.


Artikkelen fortsetter under bildet.

F.v.: Anders Dovran, Audun Myhre, Ann-Kristin Olsen, Anna Luise Kirkengen, Børge Sivertsen, Kristin Stokke, Viktor Schønning, Knut Inge Klepp, Heine Steinkopf og Leif Edvard Aarø.












Studie i barnehøyde

Sammenhengen mellom belastninger i barndommen og negative konsekvenser senere i livet kommer tydelig frem i den anerkjente ACE-studien. Anders Dovran, som er forsker på Stine Sofie Senteret, mener likevel at vi trenger den nye studien.

– Den viktigste forskjellen er at ACE-studien samler inn data fra voksne, mens vi nå skal ned i barnehøyde, og samle inn data fra de samme menneskene over lang tid.

Han får støtte fra psykologspesialist Heine Steinkopf hos RVTS Sør.

– Det finnes veldig få studier der du får tak i en gruppe som vi allerede vet har denne type erfaringer. De fleste andre studier er populasjonsstudier.

Når kommer resultatene?

Langtidsstudier kan være en tålmodighetsprøve for dem som venter på resultatene. Leif Edvard Aarø fra Folkehelseinstituttet lover likevel noen svar i overskuelig fremtid.

– Vi vil nok få noe kunnskap om gruppen vi undersøker allerede etter et par år, men de første langtidsresultatene vil man nok ikke se før om 5–10 år. Jeg er imponert over viljen til å satse kunnskapsbasert, og over tid er jeg sikker på at vi sammen skal kunne bidra til enda mer kunnskap på dette feltet, sa Aarø i panelsamtalen.

Når avtalen nå er signert, skal arbeidet i gang umiddelbart.

– Vi signerer avtalen nå. Allerede på mandag reiser vi til Bergen på workshop, sa Anders Dovran under signeringen på Stine Sofie Senteret på fredag.


Se direktesendingen fra signeringen her: