La barn og ungdom få drive sin idrett i fred for kameraene

Filming og strømming av breddeidrett av barn kan bli en ny arena for overgripere.

I dag står stolte foreldre og besteforeldre på norske idrettsarenaer og sender film og bilder ut på sosiale medier. Det er forbudt ved norsk lov. Det er viktig å ha respekt for barn, unge og voksnes integritet og rett til personvern, skriver Norges idrettsforbund (NIF) på egne hjemmesider.

Forbundet vil derfor ta over filmingen og publiseringen. Sammen med profesjonelle produksjonsselskaper setter de alt i system.

NIF overtaler nå kommunene om å åpne idrettsanleggene. Forbundet og kommunene gjør så felles agenda ut mot klubbene og setter opp kameraer.

Filmingen av breddeidrett skal samles på noen få visningsplattformer. NIF skal innhente samtykke fra alle parter og gjøre innholdet tilgjengelig for alle.

Dette kan høres ut som en god idé. Flere kan få se barna drive idrett. Det vil gi økte inntekter for klubbene, siden lokale sponsorer får vist logoen sin til flere. Pengene kan gå til å kjøpe mer utstyr, utvikle trenere og styrke administrasjonen.

En ny arena åpner seg for å selge digitale billetter til stolte foreldre, besteforeldre, tanter og onkler.

Samt en del overgripere, lokale mobbegjenger og kriminelle med besøksforbud. Du tror vel ikke at du kan sende barna dine på internett uten at det koster noe?

For det første: Få voksne kjenner til «exposed-kontoer». Det er anonyme nettkontoer som brukes for å mobbe og seksualisere navngitte barn og unge i idrett, skole og nabolag. Kripos har oppdaget en stor og bekymringsfull økning av slike kontoer.

NIFs profesjonelle filming fra idrettsarenaen betyr at forbundet tilbyr profesjonelt filmet mobbemateriale.

Her kan mobberne sitte i fred og ta opp «kløna» og «tjukken» fra skjermen. De kan legge på tekst og dele fritt. Bildene blir lagret, spredd og kan bli ledd av for alltid.

Ifølge Barn og medier 2020 mobbes mer enn ett av fire barn på nett. Idrettsforbundets planer vil forenkle tilgang til «råvarene», og snart kan det være ditt barn som rammes.

For det andre: Mens noen vil jakte idrettstalenter fra sofakroken, vil det sitte kriminelle overgripere som jakter på noen å misbruke. De ser etter barn og ungdommer som er usikre i kroppsspråket og som vil åpne seg med noen snille ord, snart en snap og senere et tilbud om noen kroner for å kle av seg.

Det skjer allerede. I 2020 hadde nesten halvparten av norsk barn mellom 13 og 18 år blitt spurt om de kan kle av seg foran kamera. 42 prosent av ukjente. Nå blir det enda enklere å finne dem, og det kan bli ditt barn.

Som om dette ikke var nok, så skal vi nevne barn i idretten som av alvorlige årsaker ikke kan bli filmet. Dette er familier som forsøker å leve i fred, og få fri fra frykt etter vold eller overgrep.

Noen er beskyttet av besøksforbud. Andre har også voldsalarm, eller lever på hemmelig adresse. Noen har fått ny identitet. Med nye navn og nye adresser er de i dekning fra å bli utsatt for vold av noen som ikke lar seg stoppe. De må ikke bli «sett»!

De kan jo bare reservere seg fra å bli filmet, sier Idrettsforbundet, og viser innlevelse på linje med en trestokk. For så enkelt er det ikke. Si at en familie flytter til en kommune der det filmes. Så vil barnet spille fotball og plutselig opphører filmingen.

Kan noen i NIF forestille seg det presset de unge og familien vil få fra klubb og andre foreldre, som har lokalt næringsliv, kommune og forbund i ryggen? «Så dere vil ikke filmes? Hvorfor ikke? Det er jo bare gøy! Tenk på klubben!»

NIF skriver: «Idrettens barnerettigheter gjelder for alle barn, uten forskjellsbehandling (...).» Det gjelder tydeligvis bare barn opp til 12 år. Fra 13 års alder er det fritt frem for filming, ifølge NIFs kommende nasjonale retningslinjer.

Du tror vel ikke at du kan sende barna dine på internett uten at det koster noe?

Finnes det noen foreldre der ute som vil mene at unge tenåringer ikke er sårbare for mobbing og overgrep? Vil de som lever på hemmelige adresser og med skjult identitet plutselig ikke trenge beskyttelse etter fylte 13 år?

På Stine Sofies kurs- og mestringssenter møter vi disse barna hver uke. De sier at de nå må slutte med idrett. Pusterommet idretten har gitt dem er borte. Er ikke disse lenger ønsket av den store idrettsbevegelsen i Norge?

Andre ungdommer, som ikke selv er spesielt utsatt, ønsker rett og slett ikke å filmes. De kjenner til risikoen og vet mer enn de voksne om hva som foregår i sosiale medier og i skolegården.

Det er tydeligvis ikke godt nok for Idrettsforbundet. På sine nettsider skriver NIF under punktet om reservasjon mot filming, at barnet – den foresatte, siden det handler om umyndige - må «bekrefte at du er i en særskilt situasjon» og at de må være «oppmerksom på hvilke konsekvenser det ellers vil gi for alle involverte»

Det skal altså ikke være tilstrekkelig å ikke ønske å komme på TV, det må begrunnes, og ungdommen møter til alt overmål en dårlig skjult advarsel om at å reservere seg mot filming kan få konsekvenser for dem: Det kommer nemlig til å få følger for alle de andre på laget.

Idrettsforbundet må stoppe denne galskapen nå.

Idrettsforbundet legger ikke bare veien åpen for mobbing, men for strid og uenighet i klubber og lag.

Hvilken 13-åring makter å stå i slike konflikter? De kommer til å slutte, og så er ungdomsidretten i praksis stengt for alle som ikke vil bli filmet og streamet for et betalende publikum. Det ser dessverre også ut til at NIF er oppmerksom på problemet, men at pengene er viktigere enn ungdommene.

Idrettspresident Berit Kjøll og idrettsforbundet må stoppe denne galskapen nå. Hvis ikke vil norske familier snart få konsekvensen inn døra, gråtende, med fotballskoene på og idrettsgleden borte.

Det beste for barna er at de får drive sin idrett i fred. Forby filmingen av breddeidrett for barn og unge under 18 år.

Ada Sofie Austegard, Generalsekretær i Stine Sofies Stiftelse.