– Kampviljen min vokser når det er tøft

– Stine Sofies Stiftelse fylte 20 år, og vi hadde mange planer. De fleste involverte reiseaktiviteter og rom fulle av mennesker. Du kan vel trygt si at det ble litt annerledes. Aldri har jeg vært så mye hjemme, og aldri har jeg møtt færre mennesker ansikt til ansikt, forteller Ada Sofie, som legger bak seg et tøft år.

– Jeg blir rastløs av å gå hjemme, og når følelsene har rast, så har det ikke vært så lett. Savnet etter Stine har vært sterkt.

Viktige tilbud stengte ned

– Da jeg første hørte om koronaviruset, så tenkte jeg at det aldri kom til lille Norge. Så feil kunne jeg ta. 12. mars kom, og da landet stengte, så måtte vi også stenge Stine Sofie Senteret. Det er nok det som var tyngst for oss i stiftelsen, forteller hun.

Senteret var stengt i tre måneder våren 2020, og også en periode da smitten økte på høsten. Bekymringen for de voldsutsatte barna som ikke fikk komme på senteret, ble forsterket da barnehager, skoler og fritidsaktiviteter stengte.

– Mange barn var mye hjemme sammen med utrygge voksne, og vi vet at hjelpeapparatet i kommunene ikke var i stand til å hjelpe og støtte slik de skal. Det var vondt å vite.

Rapport: Hjelp, hvor ble du av?

Kampviljen vokser

Noen legger fra seg jobben når klokka er fire og (hjemme)kontoret stenger. For Ada Sofie er jobben en døgnåpen livsstil med innlagte ladepauser.

– Jeg drar med meg bekymringene hjem og gjorde det kanskje særlig i 2020. Vi visste at mange barn hadde det vanskeligere enn normalt, og da er jeg bygd sånn at energien og kampviljen vokser. Vi måtte jo gjøre noe!

Tilbudet til voldsutsatte barn ble svekket da deler av hjelpeapparatet ble brukt til koronarelatert arbeid. I tillegg kom hasteendringer i lovverket, som gikk ut over de mest sårbare. Det fikk generalsekretæren til å tenne på alle plugger.

– Det var en krisesituasjon, men det er aldri noen god løsning å la det gå ut over de som trenger det mest. Her hadde vi barn som slet mer enn noen gang, og da kan vi ikke dytte koronapandemien foran oss.

– Jeg tror mange så at vi hadde en viktig rolle i å være vaktbikkje for de mest sårbare da landet stengte ned.

Bygde eget studio

Da landet stengte, var det mange som kjente på usikkerheten. Stine Sofies Stiftelse var ikke noe unntak, og 20-årsmarkeringen var ikke det eneste som ble snudd opp-ned på.

– Da senteret stengte var jeg redd for at vi måtte permittere mange ansatte. I tillegg så kunne vi jo ikke reise rundt i landet og møte folk lenger. Jeg kjente også at jeg ble bekymret for inntektene. Vi er jo helt avhengig av støtte fra både bedrifter og enkeltpersoner, forteller Ada Sofie.

Det meste løste seg – om enn noe annerledes enn planlagt. Familiekontaktene på senteret ble lånt ut til Mental Helse sin chat sidetmedord.no, som fikk ekstra stor pågang under pandemien, og givergleden var heldigvis stor.

– Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg tror mange så at vi hadde en viktig rolle i å være vaktbikkje for de mest sårbare da landet stengte ned. Og så er vi flinke til å snu oss raskt rundt, og i løpet av noen uker hadde vi satt i gang en stor webinarserie, og før sommeren hadde vi til og med bygd et helt eget studio. Så noe godt har det kommet ut av denne perioden, slår hun fast.

Se flere av webinarene i reprise

Brakk foten på joggetur

Ada Sofie er optimist, og på vei inn i det nye året har hun store planer for stiftelsen.

– Jeg må bare tenke at vi nå tar knekken på koronaen, og at året som kommer blir bra. Endelig skal vi ut og møte folk igjen, og ikke minst ta imot mange barn på senteret her i Grimstad. Året starta kanskje ikke så bra, men jeg har den samme energien som da jeg gikk inn i 2020.

Og da hun gikk inn i 2020 hadde hun ambisjoner om å bruke mer av fritiden på å trene. Hun var godt i gang da sommeren nærmet seg, og jogget for første gang i livet flere kilometer i strekk. Så brakk hun foten og ble sittende i ro store deler av ferien.

– Det var vel litt symptomatisk for 2020, ler hun, og forteller at nyttårsforsettet for 2021 er preget av at hun legger et tøft år bak seg.

– Det var krevende – både på grunn av koronapandemien og fordi Baneheia-saken stadig kom tilbake i media. Nyttårsforsettet for 2021 er å gjøre det jeg kan for å skape et bedre år enn det vi har bak oss – både for meg, de rundt meg og for de barna vi jobber for.

.