Webinar: Emosjonell omsorgssvikt

I webinaret snakker Harald Dean fra Stine Sofies Stiftelse og Odd Kenneth Hillesund fra RVTS om emosjonell omsorgssvikt, slik at flere voksne kan oppdage det og handle.

Sammenliknet med fysisk omsorgssvikt hos barn – som en ofte kan se i form av dårlig tannhelse, skitne klær eller barn som går sultne – er emosjonell omsorgssvikt ofte et usynlig fenomen, og dermed vanskelig å oppdage. Eksempler kan være barn som over tid ikke opplever kjærlighet, omsorg eller interesse fra foreldrene. Det kan også være barn som ikke opplever seg sett, hørt eller tatt på alvor hjemme. Lær mer om emosjonell omsorgssvikt i dette webinaret!

.

.

Lenker og litteratur fra webinaret:

• BUFDIR (2018, 6. april). Omsorgssvikt.
• En nasjonal undersøkelse av ungdom I aldermen 12 til 16 år. NKVTS Rapport 4/2019.
• Kvello, Ø. (2015, s. 319-321). Barn i risiko. Skadelige omsorgssituasjoner. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). (2020, 5. mai). Hva er vold mot barn?
• Webb, J & Musello, C. (2019): Running on empty: Overcome your childhood emotional neglect. New York: Morgan James Publishing
• Perry, B. & Szalavitz. (2011): Born for love: Why empathy is essential -- and endangere. New York City: HarperCollins Publisher Inc.

Her er Harald og Odd Kenneth sine svar på enkelte av spørsmålene som kom inn underveis i webinaret:

Barnet er 13 år, jeg har gjort mange feil. Er det for seint å reparere?

SVAR: Ikke nødvendigvis. Første steg som foreldre er å bli bevisst hvor en har sviktet. Det kan være fint å innrømme feil ovenfor barnet, og forsøke å reparere. Gjøre det en kan for å ta barnet på alvor, sørge for at det opplever seg elsket og at noen bryr seg om dem. Viser interesse for barnets liv. Sørge for at barnet opplever trygghet og forutsigbarhet. Spør også barnet hva det trenger/ønsker at du gjør. Vi skades i relasjoner og vi heles i relasjoner. Søk hjelp i foreldreveiledning om du trenger hjelp/inspirasjon.

Å frata barnet mitt goder, for eksempel spilletid på ipad/Xbox etc., hvis det ikke gjør som jeg sier, har jeg utsatt barnet mitt for emosjonell omsorgssvikt?

SVAR: Barn trenger regler og struktur i hverdagen, så du har ikke nødvendigvis forsømt barnet ditt emosjonelt hvis det er det eneste dette dreier seg om. Hvis du velger å frata barnet spilletid som konsekvens, prøv samtidig å sikre at barnet likevel opplever varme, og kjærlighet. Faktisk så trenger barn struktur og regler i hverdagen, så fravær av tilstedeværende voksne som setter grenser, kan derimot heller være å svikte barna sine.

Hvis man for foreldre vet at man har vært utsatt for emosjonell omsorgssvikt i egen barndom. Hvordan kan man da sørge for at man ikke utsetter sine barn for det samme?

SVAR: Første steg for å stoppe generasjonsoverføringen er å bli bevisst sin egen historie, noe som det virker som du er, og forsøk å finne ut konkret hva som svikten i egen barndom dreide seg om. Og samtidig være søkende etter hva en ønsker å få til med egne barn. Det er ofte når man er ubevisst sin egen historie at man står i fare for å bringe slike mønstre videre. Jonice Webb skriver mer om dette i boken sin Running on Empty og på hjemmesiden sin.

Er emosjonell omsorgssvikt det samme som psykisk vold?

SVAR: Ikke i utgangspunktet, selv om det kan ligge emosjonell omsorgssvikt i psykisk vold. Et viktig skille er at psykisk vold kjennetegnes av noe som gjøres mot et barn (trusler, sårende kommentarer, skremming), mens det er fraværet av noe som er kjernen i emosjonell neglekt; fravær av foreldre som legger merke til og responderer på barns signaler, fravær av varme og støtte osv. Les mer her.

Dere nevner at barnehageansatte til en viss grad kan kompensere for foreldrenes emosjonelle omsorgssvikt. Men hva når foreldrene ikke har mer å gi? BV er inne, en vet at mor ikke har hatt god oppvekst og har psykiske utfordringer i dag. Hvordan melde BV når det er magefølelsen og litt ulne observasjoner og ikke noe konkret jeg kan sette fingeren på? Men jeg tenker at barnet ikke har optimale oppvekstsvilkår.

SVAR: Bra du tar bekymringen på alvor. Som et utgangspunkt tenker vi alltid samarbeid med foreldre først, for å lete etter deres ressurser og muligheter. Hvis du fremdeles er bekymret for at mors omsorgsevne er såpass redusert at det negativ påvirker barnets helse og utvikling, ville jeg meldt ifra til BV i full åpenhet med foreldrene. Det er altså mulig å ha gode intensjoner for sine barn, og likevel ikke evne å møte barns emosjonelle behov. I slike tilfeller kan foreldrene være i behov for hjelp eksternt, for eksempel i form av terapi eller foreldrekurs.

Emosjonell omsorg forstås ulikt fra land til land, trolig basert på rådende forskning i gjeldende land. Dommer fra EMD forteller oss noe om dette. Kan dere si noe om synet på emosjonell omsorg fra et mer europeisk perspektiv?

SVAR: Det har vi dessverre ikke oversikt eller kunnskap om på nåværende tidspunkt. Men vi noterer oss spørsmålet.

Synet på emosjonell omsorg(svikt) har jo helt klart variert i ulike kulturer og tidsepoker. Vi vet noen blant annet kritiserer vår vestlige kultur for en overdreven tro på terapeutiske løsninger og emosjonsfokusets betydning. Her kan andre kulturer med et annerledes syn positivt kritisere og nyansere våre egne perspektiver.

Vår sønn (18 år) ble mobbet i barneårene, og lider i dag av sosial angst og depresjon. Barnet er nå bitter på at vi ikke forstod hvor vondt det hadde det på barneskolen, og vil i dag ikke ha noe særlig kontakt med oss foreldre. Far er en taus og emosjonelt fraværende mann, selv har jeg vært til stede og møtt barnet så godt jeg kunne. For øvrig opplever vår sønn seg som jente. Vi har aldri sett han kle seg i jentetøy eller liknende i barneårene.

SVAR: Det er vondt å høre deres sønn ble mobbet på barneskolen. Første steg, hvis ikke dette allerede er gjort, kunne vært å beklage for barnet for at det ikke opplevde seg sett og forstått på barneskolen. Og spurt barnet om det er noe dere kan hjelpe/gjøre for å bedre situasjonen. Vil også anbefale at barnet får hjelpe til å håndtere angsten og depresjonen, og helsesykepleier eller fastlegen kunne vært en første hjelp.

Når det gjelder barns kjønnsidentitet, vil vi anbefale å først prøve å opprette kontakt med barnet, spørre om en kan hjelpe med noe. Samtidig er det viktig at deres barn får en forsikring og opplevelse av at det er elsket av dere, uavhengig sin kjønnsidentitet. Det går f. eks an å si: «Uansett hva du er eller ønsker å være, er vi glad i deg og vi er der for deg».

Vil også anbefale an å lese seg opp på transkjønnethet/kjønnsinkongruens, for eksempel her. Får deres sønn hjelp til å forstå sin kjønnsinkongruens, og bli trygg i den? Aktuelle fagpersoner å kontakte er helsesykepleier, fastlege (og eventuelt henvisning til BUP), en psykolog med sexologisk kompetanse, eventuelt finne en sexolog her.

Har dere noen eksempler på spørsmål man som barnehagelærer kan spørre foreldre for å få de til å reflektere over sin emosjonelle omsorg ovenfor egne barn?

SVAR: Et viktig spørsmål å tenke gjennom for seg selv først, er hvorfor en spør. Og prøve å ha en nysgjerrig, interessert og ikke-dømmende holdning mot foreldrene. Er du bekymret for barnet, er det bedre å være ærlig og dele den konkrete bekymringen med foreldre, i stedet for å kanskje bake det inn i vage spørsmål som kan oppleves mistenkeliggjørende. Forsøk alltid å få til samarbeid med foreldrene.

Jeg er fostermor til ei jente som nå, etter intens trening har blitt en klemmer. I starten var det problematisk for henne, hun fikk ikke til klemmer. Nå klager jenta over at biologisk familie ikke møter henne med klem (klassisk overlevering, ho vil ha klem, og biologisk familie kommenterer noe om nyhetene eller været til meg). Er det sannsynlig at biologisk familie også har en bakgrunn med å bli oversett som barn?

SVAR: Så fint å høre om fremgangen hos jenta med å åpne seg mer opp, og bli mer fysisk. Slik du beskriver biologisk familie er det vanskelig å vite hva som er hva, og hvor ting kommer fra. Noen mennesker verdsetter klemming, andre ikke, og det må vi ha respekt for. Å ikke klemme er ikke nødvendigvis ensbetydende med emosjonell omsorgssvikt. Det er mange andre faktorer som spiller inn hvis det skulle være spørsmålet.

Er det en økning i emosjonell omsorgssvikt etter at sosiale medier kom på banen?

SVAR: Det har vi ikke kunnskap om på nåværende tidspunkt til å svare på. Det er godt mulig det forskes på disse sammenhengene.

Hei! Kan dere si noe om typiske indre arbeidsmodeller barn som har opplevd emosjonell omsorgssvikt vil utvikle? Jobber med å hjelpe barn etter omsorgsovertakelse (eller flytting akutt), og opplever jo at enkelte av disse barna har "gitt opp håpet" om at voksne kan være oppriktig interessert og engasjert i dem.

SVAR: Pga mange spørsmål svarer vi kort og henviser til boken av Jonice Webb, Running on Empty, hvor hun skriver om hva slags selvbilde og strategier noen av disse barna vil utvikle. Alt fra en følelse av at noe er galt med dem, klandre seg selv for å ikke være lykkeligere, liten evne til å forstå egne følelser, til følelse av ensomhet og å ikke være nær/tilknyttet andre.

Kan man i Norge som i Danmark sende inn bekymringsmelding på emosjonell omsorgsvikt/glipp?

SVAR: Ja. Hvis saken er tatt opp med omsorgspersonene, og det er liten vilje til, eller faktisk endring i omsorgssituasjonen, og du fremdeles observerer, eller er bekymret for at barnet lider under emosjonell omsorgssvikt, er vilkårene oppfylt for å melde barnevernstjenesten. På lik linje som hvis barnet skulle lide under fysisk omsorgssvikt.

Annet

SVAR: Det kom inn flere spørsmål om hvordan en som fosterforeldre, barnehageansatt etc. kan kompensere for emosjonell omsorgssvikt et barn har vært utsatt for. Vil på generelt grunnlag henvise til rådene knyttet til traumebevisst omsorg. Se for eksempel disse kortfilmene.

Webinaret ble sendt 6. mai 2020, og er en del av en serie webinarer knyttet til den pågående koronasituasjonen, og ivaretakelse av barn som utsettes for vold og overgrep. Serien er støttet av Gjensidigestiftelsen.

Her finner du alle webinarene i denne serien!