Barnevandrerstien 2021: På vandring for en god barndom!

Slike strabasiøse turer er ikke noe nytt for hverken stiftelsen eller Ada Sofie selv.

– Vi har gjort det mange ganger før; gått, syklet, spent på oss skiene eller tatt årene fatt. Turer som setter fokus på en tematikk som fort blir glemt i debatten om samferdsel, eldreomsorg og oljefond. Vi gjør det ikke fordi det er gøy (selv om det også er det). Vi gjør det fordi vi vet det fungerer – og denne gangen gjorde vi det lokalt, i vårt eget nærområde, forklarer Ada.

Med barna i tankene

Tirsdag 31. august startet turen fra Kvinesdal og med Landvik og Grimstad som mål, 15 mil unna. Gjennom syv etapper satte Stine Sofies Stiftelse og et følge på 30 mennesker, fokus på de barna som hver dag kjemper en kamp ingen barn skal måtte kjempe. Ada Sofie holdt forelesninger i indre bygder, en appell i Kristiansand lørdag 4. september og invitere lokalbefolkningen til å gå sammen med oss på korte eller lengre strekninger.

- Det har vært en fantastisk tur, og vi vært veldig heldig med været. Spesielt hyggelig å være på Konsmo skole og få med alle elevene som gikk turen. Hele gruppa har vært fantastisk, til tross for vondter og vannblemmer har det vært god giv og energi neste dag, forklarer Ada Sofie etter målgang i Grimstad 6. september.

På en slik lang tur har man god til til å la tankene vandre.

- Det er ingen tvil om at tankene har gått mot disse barna som gikk denne veien for 100 år siden, uten sko. Vi vet også at mange av disse barna ble utsatt for vold og overgrep. Dette har vi snakket mye om på turen. Og tankene går mot de barna som vi tar imot her på sentrert, de har også vandret en lang vei, med vold og overgrep før de kommer hit, avslutter en stolt og sliten Ada Sofie.

Om Barnevandrerstien

Barnevandringen oppstod på 1800-tallet i en landsdel der mange mennesker levde i fattigdom og nød. Flere familier i indre bygder vest i Agder måtte sende de eldste barna østover i landsdelen for å arbeide. Her var gårdene større og menneskene mer velstående. Barna som vandret var helt ned i 7-årsalderen, og de gikk mellom 15 og 20 mil for å jobbe med fjøsstell, matlaging, slåttonn, snekring og gjeting av dyr. De gikk oftest flere i samme følge, dro hjemmefra i april og vendte ikke hjem igjen før i november. Barnevandringen varte frem til rundt år 1910 da utvandringen til Amerika startet.

Flytter vi oss frem til 2000-tallet og dagens barn og unge, så er situasjonen en annen. Selv om vi også i dag har barn som lever i lavinntektsfamilier, er barnearbeid og fattigdom langt på vei beskyttet av lovverket og sosiale støtteordninger. Det betyr ikke at alle barn har det godt, og vold og overgrep mot barn er vårt største samfunnsproblem og folkehelseutfordring. Hvert år utsettes tusenvis av barn for vold og overgrep, og veien frem til et godt liv etter det vonde, er lang for mange. Det er de barna vi gikk Barnevandrerstien for.

Les mer om Barnevandrerstien her.