Hver uke kommer nye barn og nye familier til Stine Sofie Senteret i Grimstad. Ikke for behandling, men for å blitt tatt på fersken i å lykkes. En pauseknapp fra hverdagen.
Hun vet at dette er noe unikt. Et tilbud som ikke finnes fra før. Helheten i å kombinere kunnskapsformidling og aktivitet – for å gi barn som har opplevd vold og overgrep verktøy til å takle livet. Kristin Stokke er daglig leder på senteret som åpnet dørene høsten 2016.
– Jeg satt og ventet på denne muligheten. Muligheten til å gjøre rett igjen noe av det som er gjort urett mot barn. Gi dem en pauseknapp fra hverdagen. Læring gjennom lek, kaller jeg det.
Faglig forankring
Stine Sofie Senteret er ikke en behandlingsinstitusjon, men et lærings- og mestringssenter. Likevel er det faglige fundamentet viktig.
– Det faglige innholdet er utviklet i tett samarbeid med RVTS Sør. I tillegg har vi ansatte med høy faglig kompetanse, og vi har hver uke tilgang på en jurist som svarer på spørsmål fra de voksne, forteller Kristin.
De som søker opphold på senteret er familier med barn som er utsatt for vold eller overgrep, eller har vært vitne til det. For å få opphold må det komme et følgeskriv fra en fagperson som bekrefter at dette er viktig for barnet.
Én stor familie
Senteret kan ta imot 15 til 20 barn hver uke – inkludert søsken. Sammen med sine trygge voksne bor de ei uke sammen med familier i lignende situasjoner.
– Vi må ikke glemme søsken og foresatte. De har også levd i og med dette. De er også preget. Her møter vi foreldre som har glemt at barnet kan le.
Kristin forteller at mange føler seg mislykket som foreldre. På senteret handler mye om å være sammen og skape gode øyeblikk. Gi de voksne en mulighet til å se at barnet kan ha det bra.
– Familiene knytter varige kontakter og føler seg mindre alene etter ei uke på Stine Sofie Senteret. De kommer hit enkeltvis, men vi ser at de raskt blir én stor familie, sier Kristin.
Flere kommer tilbake
Kristin forteller at resultatene fra pilotprosjektet viser gode resultater for barnas utvikling etter et slikt opphold.
– I tillegg ser vi nå at flere av familiene ønsker å komme tilbake på et opphold nummer to og tre. Nå skal vi bruke tiden fremover til å utvikle det faglige innholdet for de som kommer tilbake, og samtidig vurdere uker for mer avgrensede målgrupper. For eksempel for alenepappaer eller fosterforeldre.
– Vi må nå ut til flere – både barn, pårørende og fagfolk. Det er altfor mange der ute som trenger en overdose gode opplevelser.
(Artikkelen stod opprinnelig på trykk i Stine Sofies Stiftelses årsrapport for 2016)
